19 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
9
felles ønsket prosjekt
–
som i dette tilfellet går ut på å skape og bygge egne longboards,
kan ha betydning for kommunikasjonen og samspillet innenfor enheten. Brettprosjek-
tet tilrettelegger både for medvirkning og autonomi og det observeres handlinger og
samspill som fortolkes som uttrykk for omsorg og omtanke. Samarbeidet rundt den
uformelle aktiviteten synes å åpne og tilrettelegge for et videre samspill. Det tar ikke
utgangspunkt i noen betingelser og/eller konsekvenser, men bærer preg av åpenhet og
fleksibilitet, slik at det også kan få mangefasetterte positive betydninger: det å gjøre
noe villet og lystbetont sammen, å være sammen, å se hverandre og å ha tid til hver-
andre, å skape noe selv og i fellesskap, å oppleve medvirkning og mestring, å bygge
tillit og bidra til å skape trivsel og glede i miljøet.
I brettprosjektet mestres tilsynelatende et spill med «pasninger og mottak»; prosjektet
representerer en møteplass eller en setting hvor miljøpersonell og ungdom lykkes
bedre i sitt samspill enn i enkelte andre sammenhenger. Interessant er det imidlertid å
høre hvordan denne typen felles aktivitet, ved at man bygger tillit og relasjoner, kan
være «en vei inn» for å skape dialog og bedret samspill også på andre viktige områder,
for eksempel skole og skolegang. Longboardprosjektet søkes fortolket som et eksem-
pel på en fremgangsmåte som kan bidra til å lære å kjenne og forstå ungdommen, men
som har få formelle, tradisjonelle kartleggingselementer i seg. Her er ungdommene
aktive subjekter i prosessen, ikke passive objekter som blir observert og registrert via
veiledende punkter på et skjema. Prosjektet er like mye ungdommens bord som de
voksnes, og rollene er mer likestilte enn de er i mange andre sammenhenger. Dette
tilrettelegger for aktiv deltagelse i fellesskap, det bidrar til mestring og myndiggjøring,
og det er en god inngang med tanke på at miljøpersonalet skal kunne lære å kjenne
ungdommen og vice versa.
I kapitlet pekes det også på at barneverninstitusjoner trenger ressursorienterte tiltak
som tilrettelegger for reell medvirkning fra beboernes side, og som kan bidra til mest-
ring og økt livskvalitet. Brettprosjektet kan representere et slikt eksempel hvor gjensi-
dig, uformelt samspill leder til at ungdommen kjenner tillit, tør å dele sine erfaringer
og meninger og å komme med ønsker for sine liv. I et helseperspektiv som er ressurso-
rientert, står mestring, mening og sammenheng sentralt. Fremming av livskvalitet og
helse fordrer delaktighet og reell medvirkning. Å iverksette myndiggjørende metoder
og tiltak i barneverninstitusjonene vil derfor kunne bidra positivt med tanke på ung-
dommens fysiske og psykiske helse under oppholdet. Opplevelse av sammenheng og
mening gjennom felles prosjekter og aktiviteter hvor man skaper noe sammen, som er
begripelig og håndterbart, og som foregår over tid, vil kunne bidra til økt mestringsfø-