GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
7
Mange ungdommer har en åpen fritid uten bestemte tidfestede aktiviteter. Beboerne
tilbringer gjerne tid sammen ved ungdomshjemmet, både innen- og utendørs. Miljø-
personalet anser det som gunstig dersom ungdommene er aktive og sosiale i fritiden,
blant annet av hensyn til det miljøterapeutiske arbeidet, som betinger samspill. Det er
vanskelig å komme i posisjon for å kunne hjelpe, dersom ungdommen velger «sosial
isolasjon». Personalet synes å oppleve å få til mer med ungdommer som er sosiale,
utadvendte og aktive.
Innflytelse og reell medvirkning
–
fra ungdommens side
–
tilknyttet egen fritid frem-
står som mer tydelig og konkret for de som har ønsker og interesser som innebærer
aktiv deltakelse i en organisasjon, i kulturskole eller idrett, enn for de som ikke har
slike ønsker og interesser. I disse tilfellene har ungdommen tatt bestemte valg og styrer
fritiden sin på en slik måte at miljøpersonalet må tilrettelegge og følge dem opp, siden
dette er planlagte, tidfestede aktiviteter. Ved denne institusjonsenheten, som i andre
(Ulset 2009; 2011), tar personalet alltid hensyn til og prioriterer kjøring og nærvær i
forbindelse med faste, organiserte aktiviteter. Dermed kan ungdom som ønsker å be-
drive uorganiserte aktiviteter, oppleve at deres innflytelse og reelle medvirkning når
det gjelder fritid, «settes på vent», eller at den i alle fall ikke er umiddelbar og selvsagt.
Spontane ønsker om uorganiserte aktiviteter støttes også opp om ved institusjonsenhe-
ten, men de prioriteres sjelden eller aldri fremfor de organiserte, planlagte og fastsatte.
I dette kapitlet beskrives, drøftes og fortolkes også ungdommenes vennesituasjon, de-
res omgang med jevnaldrende og venner under institusjonsoppholdet. Som bakteppe
brukes en tidligere intervjubasert kvalitativ studie om vennskap og vennerelasjoner
blant ungdom som bor i barneverninstitusjon (Ulset 2016). Den enkelte ungdom synes
ikke å ha en fast omgangskrets i nærområdet som hun/han omgås regelmessig, ansikt
til ansikt, i fritiden. Det skjer bare unntaksvis at ungdommene besøker venner eller får
besøk av venner. Derimot har ungdommene, om enn i varierende grad, kontakt med
venner via sosiale medier. I samtaler og intervju med både ungdoms- og vokseninfor-
manter fremkommer det at det å få venner, utvikle vennskap, å få besøk av venner i
institusjonen og opprettholde kontakt med tidligere venner er forbundet med noen di-
lemma, blant annet med bakgrunn i skolesituasjonen og det faktum at ungdommene
kun bor midlertidig ved ungdomshjemmet (se punkt 7.2.2). Disse forholdene synes å
være i overensstemmelse med funn presentert i nevnte studie (Ulset 2016). De har be-
tydning for om ungdommene mener det lar seg gjøre eller er ønskelig å utvikle venne-
relasjoner utenfor institusjonssettingen.