106 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
96
tiden. Det snakkes blant annet om at det kan virke som «det smitter». Når én velger å
bli hjemme og nekter å gå på skolen, er det flere som vurderer det samme, mener noen.
Under møtet blir flere mulige tiltak luftet og vurdert når det gjelder ungdommenes
skolegang. Enkelte i personalgruppen er opptatt av hva som bør skje i etterkant når
ungdommen ikke står opp og går på skolen. Andre er mer opptatt av hva de kan gjøre i
forkant for å motivere og «lokke» ut av sengen og videre til skolen. Atter andre er opp-
tatt av «ikke å gi seg i vekkekampen». Følgende tiltak og fremgangsmåter drøftes:
- Inndra mobil på dagtid, dersom ungdommen blir hjemme og nekter å gå på sko-
len.
- Friste med god frokost som får ungdommene ut av senga og ned på kjøkkenet
–
for eksempel nystekte, sunne vafler.
- «Holde det gående» på rommene deres, slik at de ikke sovner igjen. Ungdom-
mene orker ikke at de voksne er der over lang tid; da står de opp.
- Alle tiltak må vurderes individuelt, også med hensyn til inndragning av mobiler.
- Alle ungdommene må informeres godt om tiltak som vurderes iverksatt, før til-
takene gjennomføres i praksis. Det drøftes også hvor lenge man skal/kan inndra
mobilen, dersom ungdommen velger å bli hjemme i skoletiden.
- Det informeres om at ledelsen har tatt kontakt med Fylkesmannen for å få in-
formasjon om ungdommenes rettigheter og om hvilke krav institusjonen kan
stille.
Ungdommene fortalte at tiltak/konsekvenser i forbindelse med skolefravær kunne
være noe ulike. Variasjonene satte de i sammenheng med hvem av de voksne som var i
huset. Ungdommene var mer eller mindre enige med de voksne og deres til dels ulike
måter å forstå og gå frem på. Samtidig ga noen også uttrykk for at det var vanskelig å
forholde seg til skiftningene. Kim sa det slik:
«
Jeg synes, i forhold til konsekvenser, så synes jeg ikke det er greit. Jeg synes
det burde ha vært samme konsekvenser uansett hvilket team det er. Fordi at
ungdommene blir jo forvirret av hva som er rett og galt, da
–
hvis man kan si
det. Hva som er lov og ikke lov.
»
Miljøpersonalet/dyadene visste at de i en del sammenhenger gjorde ting ulikt. Flere
bekreftet dette i samtaler med meg. De konstaterte at det kunne være en utfordring å få
til lik praksis, blant annet fordi man kunne oppfatte situasjonene til dels ulikt. Dyadene
kunne også ha ulikt syn på hva som var hensiktsmessige og rimelige til-