108 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
98
som «en stille protest» mot rettighetsbegrensningene fra personalets side, og/eller som
et uttrykk for en oppfatning om at man burde holde en lav profil når man nektet å gå
på skolen. Følgene av handlingsvalgene knyttet til «skolekampen» var også utallige
uvirksomme timer og dager som ungdommene tilbragte alene på rommene sine.
Robin uttrykte seg slik da jeg spurte hvilke følger inndragning av elektroniske kom-
munikasjonsmidler hadde:
–
For dem tror jeg kanskje at det fungerer, men for meg fungerer det ikke i det
hele
tatt, for da får jeg bare mindre lyst til å gå på skolen. (…). Det viser bare
at det hjelper ikke å ta fra ungdommer goder, for da blir de bare surere.
–
Hva kunne de gjort annerledes?
–
Roet seg ned og sluttet å sette de der restriksjonene og fjernet noen av reglene
og vært litt mer voksen. Og skjønt ungdommer.
Dersom inndragning av mobiltelefon og andre elektroniske kommunikasjonsmidler var
et tiltak som skulle få ungdommen til å foreta et annet handlingsvalg i neste omgang,
så fungerte det ikke slik i praksis, ifølge informanten. Tiltaket syntes snarere å mane til
«kamp», ikke til samspill. Ungdommen etterlyste mer innlevelse, at de voksne prøvde
å sette seg inn i situasjonen, i stedet for å straffe gjennom begrensende tiltak.
7.1.4 Miljøpersonalets holdninger og forventninger
Mange uformelle samtaler med miljøpersonell - og også noen med ledelsen, gjennom
feltarbeidsperioden, vitnet om at holdningene og forventningene til skolegang kunne
være noe ulike. Det samme syntes å gjelde med hensyn til et skoleprosjekt som ung-
domshjemmet på denne tiden ble introdusert for og valgte å delta i. Gjennom dette
skulle man gå mer systematisk til verks med hensyn til lekser og måle utviklingen til
den enkelte ungdom i enkelte fag. Ledelsen mente at dette var et spennende prosjekt.
De syntes å være av den oppfatning at de kunne og burde gjøre mer når det gjaldt ung-
dommenes skolegang. De ga uttrykk for dette ved å engasjere seg
–
og delta i prosjek-
tet
33
.
Miljøpersonalet var mer eller mindre begeistret for det nye skoleprosjektet. De ga til-
synelatende ikke direkte uttrykk for det overfor ungdommene, men de reflekterte høyt
33
En utdanningsinstitusjon i Midt-Norge presenterte skoleprosjektet for ledelse og miljøpersonell i forbindelse
med et personalmøte. En ansatt ved ungdomshjemmet skulle koordinere og drive arbeidet videre fremover over-
for de ulike teamene og ha den nødvendige kontakt med skolene som ungdommene var tilknyttet. Mine infor-
manters deltagelse i prosjektet kom ikke i gang innen feltarbeidets utløp.