109 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
99
i samtaler med meg. Noen mente prosjektet var en god idé, og at ungdomshjemmet
trengte nye tiltak og måter å arbeide på for å kunne støtte ungdommene bedre når det
gjaldt lekser og skolegang. Andre mente at det allerede var mer enn nok snakk om sko-
le. De ga uttrykk for at de var skeptiske til det nye tiltaket som skulle prøves ut, og
bekymret for at det skulle bidra til å gjøre utfordringene knyttet til skole enda større.
Det ble pekt på at forventningene til disse ungdommene hva angikk skole og andre
forhold, var omfattende; de skulle utvikle seg og mestre bedre på mange ulike plan på
forholdsvis kort tid. Noen i miljøpersonalgruppen mente at kravene de stilte til ung-
dommene, ble for store og urealistiske med tanke på å innfri, og at resultatet da kunne
bli at ungdommene ikke opplevde mestring under institusjonsoppholdet. Forventninger
og krav måtte tilpasses den enkelte ungdom.
Ulike holdninger og forventninger til skole, rapporteres også i «Opplæring i barne-
verninstitusjoner. Kartlegging av opplæringsmodeller og vurdering av innhold og kva-
litet» (Rambøll, 2015). Rambøll finner at barnevernet og institusjonsansatte vurderer
skolegang som mer eller mindre viktig. Noen mener at skole hverken er eller bør være
det viktigste for barn og unge som bor i barneverninstitusjoner. Det å skape ro og ikke
stille for store krav oppfattes som viktig. Vektlegging av læring og prestasjoner kan
virke truende, og siden mange av ungdommene har hatt og har betydelige vansker på
en rekke andre områder, kan det ikke alltid forsvares å tvinge dem til skolegang. Andre
institusjonsansatte gir uttrykk for at skolegang er særdeles viktig for denne målgrup-
pen. Læring og skole er og bør være en del av deres hverdag. Disse hevder at en så
normal skolehverdag som mulig er betydningsfullt, ikke kun med tanke på læring, men
også som et fast holdepunkt i livet.
Miljøpersonalets holdninger og forventninger til skole og skolegang kan være en vik-
tig faktor å vurdere, om man søker å danne seg et bilde av
–
og forstå
–
skolesituasjo-
nen til barn og unge som er plassert utenfor hjemmet, i barneverninstitusjon. Selv om
skolegang ofte er et viktig mål i barneverntjenestens tiltaksplan, kan det være til dels
ulike oppfatninger i institusjonene med hensyn til hvilke områder det til enhver tid er
viktigst og mest hensiktsmessig å fokusere på i forbindelse med ungdommens opphold.
Ungdommens opplevelser og oppfatninger av personalets holdninger og forvent-
ninger til skole
I intervjusamtaler fortalte ungdommene om hvordan de erfarte sammenhenger og kon-
tinuitet mellom de ulike teamene og dyadene. Oppfattet de at personalet sto for samme
tenkning og holdning, og at de handlet likt? Her er et utdrag fra intervjusamtalen med
Kim som sier noe om dette i forhold til skole: