![Show Menu](styles/mobile-menu.png)
![Page Background](./../common/page-substrates/page0110.png)
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
100
–
Det er veldig ulikt. Så det er ofte sånn at, for eksempel, jeg tenker at «nei i dag
så må jeg holde ut hele skoledagen, hvis ikke så får jeg ikke være med på den
avtalen som jeg hadde avtalt.
–
Ja?
–
Når den og den er på jobb.
–
Og hvis det er noen andre, da?
–
Da tenker jeg at «nei, nå orker jeg ikke skole mer».
–
Og så tror du kanskje at du har muligheten likevel, til å få den der...
–
Ja.
–
At avtalen blir… at det ikke har noe å si for den avtalen.
–
Ja.
–
(…).
–
Det at det får ulike konsekvenser, hva du gjør, at det ikke er likt fra team til
team, for det er jo (…). I løpet av uka så forholder du deg til åtte personer?
–
Ja.
–
(…), er det greit at det er forskjellig?
–
Jeg syns, i forhold til konsekvenser, så syns jeg ikke det er greit, jeg syns det
burde ha vært samme konsekvensene, uansett hvilket team det er. Fordi at ung-
dommene blir jo forvirret, av hva som er rett og galt, da. hvis man kan si det.
Ovenstående utdrag er et eksempel, men ungdommene syntes å være enige om at team
og dyader kunne ha til dels ulike holdninger og forventninger til skole og annet, og at
praksis med hensyn til mulige konsekvenser ikke alltid var lik. Ungdommene ga ut-
trykk for at de hadde forståelse for at ikke alt var likt
–
og de forventet heller ikke at
alt var det. De likte at de voksne bød på seg selv, viste hvem de var, og hadde person-
lighet. Ungdommene søkte «ekthet». Men dersom ulikhetene med hensyn til forvent-
ninger, krav og måter å gjøre avtaler på ble for store, kunne hverdagen til noen av
ungdommene bli preget på en slik måte at de for eksempel valgte ulike skolestrategier.
Dette fremgår blant annet av ovenstående utdrag. Med tanke på ønske om
–
og behov
for
–
kontinuitet i skolegang syntes dette lite heldig. Ungdommene var også opptatt av
rettferdighet, men i dette la de ikke nødvendigvis at «alle måtte behandles likt». Rett-
ferdighet kunne også ligge i at de voksne så den enkeltes situasjon, utfordringer og
behov og valgte fremgangsmåter/behandling som passet.