GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
102
over hundre dager fravær, da. Det har vært sånn her siden sjuende, sjette-
sjuende. Så har jeg vært veldig sånn, ikke på skolen og sånt (…)
.»
Marian hadde droppet ut av skolen, og dette dannet deler av grunnlaget for institu-
sjonsplassering. En viktig målsetting med oppholdet var å komme på rett kjøl med
hensyn til skolegang, og å få et karaktergrunnlag som gjorde det mulig å fortsette i
hjemkommunen neste år.
For de fleste ungdommene fulgte det skolebytte med institusjonsplasseringen. Dette
syntes å gå forholdsvis greit for noen. Andre opplevde det som vanskelig å finne seg til
rette, å få venner og å bli del av et fellesskap på en ny arena, slik Silje var inne på:
«
Det er jo veldig mange som dømmer deg, da, for at jeg bor på institusjon. For
eksempel, jeg har sånn, hvis det er noe som skjer på skolen, så er det alltid vi
som bor på institusjon, som blir mistenkt først.
»
Det handlet blant annet om å bli stemplet som institusjonsungdommen man ikke kunne
stole på, og det handlet om at de andre på trinnet kjente hverandre fra før, og at det
ikke var lett å få innpass i det etablerte. Noen av ungdommene opplevde også «å stå
utenfor» på den måten at de ikke var del av et klassemiljø. Det dreide seg om særskilte
tiltak hvor man fikk undervisning alene, én til én. Slike ordninger gjorde det vanskelig
å presentere seg selv
–
og finne seg til rette på skolearenaen.
7.2.2 Liten vits å bli kjent med noen på skolen
Når man likevel skulle flytte videre og ikke bli værende på stedet, kunne det oppleves
som lite hensiktsmessig å bli kjent med jevnaldrende og søke å danne vennskap. Robin
sa dette i samtale med meg:
–
(…)[J]eg vil ikke få noen venner på den skolen der.
–
Vil du ikke få det?
–
Nei, ikke når jeg vet at jeg snart kanskje flytter. (…)
Det interesserer meg ikke å
få venner, når du ikke kan ha besøk av dem og sånn. Det er ikke venner når du
bare møter dem på skolen. Og ikke møter dem utenom.
Robin ga uttrykk for bevisst å velge å reservere seg i møte med jevnaldrende, og at
friminuttene og skolehverdagen ikke nødvendigvis handlet om å omgås og å bli kjent