Previous Page  112 / 166 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 112 / 166 Next Page
Page Background

GRO ULSET

Tett på livet i barneverninstitusjon

en eksempelstudie

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

102

over hundre dager fravær, da. Det har vært sånn her siden sjuende, sjette-

sjuende. Så har jeg vært veldig sånn, ikke på skolen og sånt (…)

Marian hadde droppet ut av skolen, og dette dannet deler av grunnlaget for institu-

sjonsplassering. En viktig målsetting med oppholdet var å komme på rett kjøl med

hensyn til skolegang, og å få et karaktergrunnlag som gjorde det mulig å fortsette i

hjemkommunen neste år.

For de fleste ungdommene fulgte det skolebytte med institusjonsplasseringen. Dette

syntes å gå forholdsvis greit for noen. Andre opplevde det som vanskelig å finne seg til

rette, å få venner og å bli del av et fellesskap på en ny arena, slik Silje var inne på:

«

Det er jo veldig mange som dømmer deg, da, for at jeg bor på institusjon. For

eksempel, jeg har sånn, hvis det er noe som skjer på skolen, så er det alltid vi

som bor på institusjon, som blir mistenkt først.

»

Det handlet blant annet om å bli stemplet som institusjonsungdommen man ikke kunne

stole på, og det handlet om at de andre på trinnet kjente hverandre fra før, og at det

ikke var lett å få innpass i det etablerte. Noen av ungdommene opplevde også «å stå

utenfor» på den måten at de ikke var del av et klassemiljø. Det dreide seg om særskilte

tiltak hvor man fikk undervisning alene, én til én. Slike ordninger gjorde det vanskelig

å presentere seg selv

og finne seg til rette på skolearenaen.

7.2.2 Liten vits å bli kjent med noen på skolen

Når man likevel skulle flytte videre og ikke bli værende på stedet, kunne det oppleves

som lite hensiktsmessig å bli kjent med jevnaldrende og søke å danne vennskap. Robin

sa dette i samtale med meg:

(…)[J]eg vil ikke få noen venner på den skolen der.

Vil du ikke få det?

Nei, ikke når jeg vet at jeg snart kanskje flytter. (…)

Det interesserer meg ikke å

få venner, når du ikke kan ha besøk av dem og sånn. Det er ikke venner når du

bare møter dem på skolen. Og ikke møter dem utenom.

Robin ga uttrykk for bevisst å velge å reservere seg i møte med jevnaldrende, og at

friminuttene og skolehverdagen ikke nødvendigvis handlet om å omgås og å bli kjent