170 / 180
166
Lære for livet
9.2.4 Noen avsluttende tanker fra mor
Gjennom hele skoleløpet har det vært et tett samarbeid mellom spesialpedagogen,
Tambartuns veiledere og oss foreldre. Vi foreldre og spesialpedagogen har pratet
sammen hver uke, ofte flere ganger pr. uke. Dette samarbeidet har gjort det mulig
å ligge i «forkant». Spesialpedagogen har fulgt Erik helt siden han var seks år. Det
har skapt en unik kontinuitet og trygghet for Erik og oss foreldre.
Som forelder ser vi med en viss uro på tiden etter videregående. Hvordan skal
dagene bli meningsfulle for Erik? Hva skal han gjøre? Det er her vi ser betydnin-
gen av vedbedriften. Men det vil ikke være aktivitet hele året. Det er på våren
selve produksjonen skjer, tørking og pakking på sommeren og levering til høsten/
vinteren. Utfordringen vil bli å fylle hele året med meningsfulle dager for Erik.
Erik har mange planer for fremtiden og ser kun synet som en begrensning.
Han sier at årsaken til at han begynte med ved, er han vil vise at han er like god
som de som kan se. Han vil tjene penger som i sin tur skal gjøre det mulig for han
å investere i en leilighet i fremtiden. Han skal bli rik og skaffe seg familie. Som
forelder kan vi ikke ta fra han drømmene, men vi er redde for at fallhøyden vil bli
stor. Dette er et vanskelig dilemma.
Erik kjemper hver dag. Han kjemper for å være like god som sine kamerater,
og han bruker mye energi. Han har sine nedturer når han ser sine begrensninger.
Måten han takler dette på, er å planlegge og å diskutere vedbedriften. De disku-
sjonene og den tankevirksomhet som vedbedriften leder til, er meget viktig. Det
gir hverdagen mening, og hjernen får stimulans og trening.
Vi som foreldre og støtteapparatet rundt Erik har alltid hatt fokus på aktivitet
og å unngå passivitet. Her er Eriks personlighet til stor hjelp. Han har alltid hatt
egenskapen av å være sin egen motor, han gir ikke opp. Et lite eksempel som viser
dette skjedde når Erik var seks
−
syv år. Erik elsket å klatre høyt. En dag da en
kamerat ikke turte å klatre like høyt som Erik, så sa han: «Du må gjøre det du er
redd for - da blir du ikke redd for det noe mer».
Dette er Eriks livsmotto ennå i dag.
9.3 En fars betraktning
Per er en voksen mann som har hatt en livslang interesse for fluefiske. Per er
arvelig belastet i mer enn én forstand: fra sin far har han arvet sin interesse for
fluefiske og ikke minst funnet glede ved å kunne fange representanter for det akva-
tiske rike ved hjelp av fluer som han har bundet selv.