171 / 180
Kapittel 9 Avslutning
167
Per på laksefiske med sine selvlagde fluer.
Teknikkene ved fluebinding lærte han tidlig, mens han fortsatt kunne se noe.
Etter hvert som synet forsvant, ble far utnevnt til hjelper, og fluene ble bundet
i fellesskap. Dette fellesskapet om en oppgave har en egenverdi. Krokstørrelse,
bindemønster, fargevalg, hackle- og vingetype diskuteres grundig før det tas fatt
på oppgaven, som deretter gjennomføres ved bindestikken. Særlig har laksefluer
vært sentrale, ikke minst siden de alle er blitt utprøvet på tur til lakseelvene om
sommeren, ofte med suksess.
Da Per var 20 år gammel, meldte idéen seg å ta fluebindingen et steg videre,
nemlig som bestanddel i produksjon av øreringer. Pers håndlag som kunsthånd-
verker er det ikke noe å si på, og far fikk i oppgave å være Pers forretningsfører (mot
fem prosent av salgsinntektene). Dette resulterte i mange timer og ukers planleg-
gingsfase, hvor Per og far i fellesskap («Team Per») skulle ta stilling til og beslutte
rundt en rekke forhold innenfor produksjon, innkjøp, markedsføring, salg, logis-
tikk, regnskap, fakturering og inkasso. Det ble etablert en bedrift: Pers Produkter!
Prosessen fra idéen var skapt og til det første salget var gjennomført (og pen-
gene var på Pers konto) var utrolig spennende og lærerik, både for Per og hans
far. Det skulle utvikles standard mønstre («Fjortisvarianten» har vist seg å være
en suksess!), komponenter skulle kjøpes inn (mange besøk i spennende forretnin-
ger med valg av løsninger for øreanheng, smykkeesker og krokbeskyttelse), mar-
kedsføringsplan ble utviklet (direkte salg eller salg gjennom agenter/forretninger),