Kapittel 9 Avslutning
169
Per jobber med sin smykkeproduksjon.
Denne historien illustrerer teamtankegangen, hvor hovedpersonens og hjelpe-
rens bidrag til produkt og eller prosess endres over tid, men hvor gleden ved
opplevd mestring hele veien bibeholdes.
9.4 Kort oppsummering av bokens hovedbudskap
Ta utgangspunkt i målpersonens funksjonsnivå, ikke i diagnosen. Fokuser på
mulighetene i dagens situasjon. Tenk deltagelse, aktivitet og utvikling og ikke
bare omsorg. Skolen er, og skal være, en ferdighetsarena. Utvikle målpersonen
til å være sin egen sjåfør i hverdagen, ikke la personen gli inn i en passiv pas-
sasjerrolle når dette kan unngås. Bidra med å utvikle sterke interesser så tidlig
som mulig. Sterke interesser er av stor verdi når man senere skal stimulere
evner, lære ferdigheter eller få seg et arbeid.
Bruk den første tiden etter diagnostiseringen fornuftig. Gi barnet en ær-
lig sjanse til å lære kompliserte ferdigheter som lesing, skriving, matematikk
og bruk av IKT. Det er en stor fordel at barnet lærer slike ferdigheter mens
han/hun fortsatt kan bruke synet. Tenk kognitiv og fysisk stimulering i hver-
dagen. Dette er livskvalitet og den beste «behandlingen» målpersonen kan få.
Tilby barnet eller ungdommen alternativ kommunikasjon når talen begynner