167 / 180
Kapittel 9 Avslutning
163
Visst kan man tycka att ett sådant svar är helt bortom all verklighetsförank-
ring. Men man kan också konstatera att hans optimistiska livssyn ständigt hjälpte
honom. Han trodde att mycket kunde lyckas, och det gjorde det ju faktiskt också.
Även om varken Amerikaresan eller Kinaresan blev av, upplevde vi tillsammans
en mycket strapatsrik resa till öknen i Egypten.
9.2 Historien om Erik
9.2.1 Eriks tid på barneskolen
Erik hadde diagnosen JNCL da han begynte på skolen. Ved skolestarten ble
det lagt vekt på klassestørrelse, kompetanse og fysisk miljø. Klassen bestod av
fjorten elever, en pedagog, en spesialpedagog og en assistent. Det ble lagt vekt
på at Erik skulle ha full tilhørighet i klassen. Tambartun ble tidlig en viktig
samarbeidspartner.
Klasseelevene og foresatte til familiene fikk suksessivt informasjon om syn og
adferd, fra tiden da Erik var svaksynt til han ble blind. Senere ble det også nød-
vendig å informere om epilepsi, og det ble laget beredskapsplaner. Det var hele
tiden viktig at ingen kamerater skulle få mer informasjon om diagnosen enn det
Erik selv visste.
På barneskolen hadde Erik tilbud om SFO. I fjerde klasse viste han tydelig en
stadig større interesse for å gjøre andre ting enn å leke sammen med yngre barn.
Dette resulterte til en timeplan som inkluderte en ukentlig aktivitet hjemme hos
Erik. Programmet var variert og inkluderende.
Andre nyttige sosiale tiltak var klassens ukeslange turer og leirskoler. Begge pe-
dagogene deltok på disse turer som inkluderte felles ansvar for matlaging, vedbæ-
ring og vasking. Eksempler på slike turer var hytteturer og turer til Galdhøpiggen
og Glitretind. Mye av den gode sosiale situasjonen på skolen ble etablert gjennom
ovennevnte tiltak. Det ble, helt enkelt, populært å være sammen med Erik.
9.2.2 Eriks tid på ungdomsskolen
Det ble vektlagt at Erik fikk med seg sin spesiallærer og noen nære kamerater
fra gammel klasse. På ungdomsskolen ble Erik møtt med nye utfordringer i form
av flere faglærere, økte krav i alle fag og nye måter å organisere undervisningen
og læringen på. Det ble vektlagt at det skulle finnes et grupperom i umiddelbar
tilknytning til klasserommet. Erik hadde alltid med seg andre klassekamerater på
grupperommet slik at undervisningsoppgaver kunne løses i fellesskap. Spesielt vik-
tig var det at Erik kunne være på rett plass på rett tidspunkt når det var friminutt.