laere_for_livet

Kapittel 8 Livslang læring

151

Roar hadde en stor idrettsinteresse og gode ferdigheter i dataprogrammet Sarepta.

Dette resulterte i at Roar ble «sportsjournalist» og gav ut en digital månedsavis om

fotballklubbene Rosenborg og Manchester United. Arbeidet inkluderte bl.a. besøk

til aktuelle klubber og intervjuer med kjente fotballspillere. Etter hvert overtok hjel-

perne selve skrivingen, men Roar styrte i stor grad innholdet i avisen.

Erik har hatt en livslang interesse for Donald Duck. I tillegg hadde han interesse og

ferdigheter innenfor forming. Eriks arbeidsplass ble evighetsprosjektet «modellen

av Andeby». Modellen bygges hele tiden ut med nye og kjente Andeby-historier.

Modellen har i løpet av årene blitt enorm, og vises bl.a. på forskjellige utstillinger.

Først var Erik modellbygger, senere fungerte han som arkitekten.

Per hadde en stor interesse for fluefiske. Hans kunnskaper i fluebinding resulterte

i produksjon av vakre øredobber basert på fluebindingsteknikk. De populære øre-

dobbene selges i små vakre smykkeskrin. Arbeidets karakter har over tid blitt for-

andret i tråd med sykdomsutviklingen. I dag består arbeidsoppgaven av å lime på

etiketter på smykkeskrinene. Men Per gjennomfører oppgavene sine med samme

stolthet og engasjement som tidligere.

8.5.2 Arbeidsoppgaver og teamarbeid

De fleste individer med JNCL bør ha individuelle hjelpere på fulltid fra før-

ste arbeidsdag. Den unge voksne med JNCL og hans/hennes hjelper bør eta-

blere tette og sammensveisete toer-team på arbeidsplassen. Toer-teamet skal

sammen løse aktuelle arbeidsoppgaver. Styrken med denne teamtanken er

blant annet at hjelperne kan ta suksessivt hensyn til sykdomsutviklingen. Det

vil si at hjelperne overtar og utfører de oppgaver som målpersonen ikke får til

lenger. Slik overtakelse må imidlertid gjøres med respekt og på en slik måte at

målpersonen fortsatt kjenner seg involvert og deltagende. Hjelperne bør blant

annet av slike årsaker ha en avtalebestemt tidsressurs for koordinering, plan-

legging og dokumentasjon.

Prinsippene om funksjonalitet og helhet bør absolutt gjelde for arbeidslivet.

Man må unngå å fylle arbeidsdagen med aktiviteter basert bare på terapeutiske

prinsipper eller omsorg. Arbeidsoppgavene skal være forpliktende for toer-

teamet, og det bør stilles rimelige krav til utførelse og produktivitet.

Arbeidsoppgavene må være mange nok og tilstrekkelig varierte. Dette kan

være en utfordring. Det er derfor viktig å påse at noen påtar seg det innovative

ansvaret å finne nye og passende arbeidsoppgaver eller videreutvikle de eksis-

terende. Arbeidsdagen må ikke bli kjedelig med for mange uønskede pauser.

Variabel dagsform kan medføre at målpersonen har behov for hvile i løpet

av arbeidstiden. I hvilken grad kan eller bør man planlegge for dette? Man bør