Kapittel 7 Sentrale pedagogiske områder
101
bruker også auditiv lesing som lesemåte, for eksempel ved bruk av lærebøker i di-
verse lydformater eller opplesing av elektroniske tekster ved hjelp av syntetisk tale.
Anne begynte å lære punktskrift ved hjelp av synet. Hun lærte seg hvordan bok-
stavene så ut, men slet med å lese dem taktilt. Som blind kunne Anne lese og skrive
alle bokstavene i punkt, men behersket ikke skriftsystemet godt nok til å lese eller
skrive tekster. Men Anne kunne nok til å spille kort tilrettelagt med punktskrift.
Dette var både morsomt og sosialt, og opplæringen medførte at Anne kan spille
kort med sine seende kamerater.
Lesing kjennetegnes ved at leseren oppfatter et budskap. En person som har
vansker med å lese en vanlig tekst, kan kanskje forstå et bildebudskap i form av
et piktogram eller et vanlig bilde. Bildet forteller en historie eller noe man skal
forholde seg til. Dette gjelder også tekst i punktskrift eller bruk av syntetisk tale
for opplesing av informasjon fra Internett.
Evne til skriving handler om evnen til å formidle et budskap. Dette kan skje
gjennom vanlig skriftspråk, gjennom bruk av punktskrift eller som formid-
ling gjennom tale. Teknologien gir mange muligheter. Punktskriftstekst kan
konverteres til vanlig tekst eller lyd, på tilsvarende måte som vanlig tekst kan
konverteres til punktskrift eller lyd. Disse mulighetene synliggjør også noen
av kompetansekravene til aktuelle lærere. Grunnleggende datakunnskap er en
forutsetning for å lykkes.
Visuell og taktil lesing er i bestemte tidsperioder aktuelle lesemetoder for
elever med JNCL. Nå er det ikke slik at alle elever med JNCL lærer å beherske
dette. Som lærer til en elev med JNCL er det uansett viktig at man gir eleven en
sjanse til å lære visuell og taktil lesing, og at eleven får positive opplevelser av
dette. Naturligvis skal undervisningen baseres på elevens premisser. Hvis man
ikke når opp til opplæringsmålene med visuell eller taktil lesing, skal fokuset
overføres til auditiv lesing på en naturlig og udramatisk måte.
Som lærer er det viktig å ikke føle nederlag om eleven ikke lærer visuell eller taktil
lesing i henhold til forventningene. Lesing er uansett en inkluderende aktivitet på
skolen. Eleven har deltatt i klassens aktiviteter, og eleven har lært noe om hva
taktil og visuell lesing er. I tillegg har eleven gjennom leseøvelsene deltatt i stimule-
rende situasjoner, noe som er av spesiell viktighet for denne målgruppen.