77 / 110
76
7.3.2.5.4. Hovedstrategier hos AMD
Det er særlig to strategier som er nyttige for personer med AMD. Hovedstrategien
som de aller fleste personer med AMD behersker, er å bruke en eller flere ledelinjer
og å gå fra kjennemerke til kjennemerke gjennom ruten. På det viset får personen god
informasjon fra sidesynet til å kunne holde rett kurs. Samtidig får personen informasjon
om mulige forhindringer og praktiske problemer på veien om hvor i gaten det er mest
praktisk å legge forflytningen.
7.3.2.5.5. Taktikker hos AMD
Det er minst fire taktikker som vil være nyttige for personer medAMD under forflytning
i et bymiljø. De kan eksempelvis følge husveggene langs gaten som en ledelinje, eller
de kan også se etter langsgående mønstre i gatelegemet. De kan også gå på skrå og
helst i en bue ved kryssing av veien/gaten for å velge en ny korridor for forflytningen.
Sammenliknet med det å foreta en 90 graders kryssing vil det å gå på skrå eller i
en bue gi informasjon om forhindringer i det feltet hvor den nye korridoren ligger.
De kan videre velge faste forhindringer som står på en rekke i forflytningsretningen
(eksempelvis trapp-utspring) som en ledelinje. Dette fører til effektiv unngåelse av
forhindringene. De kan også velge en korridor for forflytningen som innebærer minst
mulig forhindringer. Informasjon om dette er tilgjengelig for personen hvis minst to
ledelinjer er tilgjengelig samtidig. Personer med AMD kan også bruke potensielle
ledelinjer fleksibelt gjennom forflytningene. Dette betyr at personen skifter til å bruke
to nye eller alternativt bare en ledelinje, der dette gjør forflytningen raskere og tryggere.
7.3.2.5.6. Endring i bruk av strategier og teknikker for forflytning
Endringer i bruk av strategier og taktikker må ses i sammenheng. Strategier er generelt
knyttet til hvordan funksjonelle mål for forflytningen kan oppnås gjennom bruk av
kjennemerker, peilepunkt og ledelinjer for å orientere seg mot målet. De taktikker man
kan benytte, indikerer forandringer i hvordan man bruker karakteristika ved feltet for
mer effektivt og hensiktsmessig å komme fram til målet for forflytningen. Selvvalgte
kjennemerker, ledelinjer og bruk av snarveier er indikasjoner på strategiske og taktiske
endringer, som har til hensikt å gjøre forflytningen mer effektiv og mindre kognitivt
krevende. På samme måte handler taktikker om å forholde seg til folk, forstyrrelser
eller fysiske hindringer i feltet på en mest mulig hensiktsmessig måte.
7.3.2.6. Sammenlikning av aktivitet, trivsel og belastninger
7.3.2.6.1. Identifikasjon av vanskelige og lette ruter
Selv om mange av deltagerne deltok i flere ulike aktiviteter i arbeid, hjem og i sosiale
sammenhenger, ønsker flesteparten å gjøre mer enn de gjorde i dag. Det blir da viktig
å ta tak i de områder som oppleves vanskelig og se om tiltakene kan innrettes mot
de områder der vanskene er størst. Flere gir et inntrykk av at de opplever deler av
ferdselen som vanskelig. Dette gjelder spesielt for RP-gruppen, men også i noen grad
for personer med AMD. Det som var den største utfordringen for AMD-gruppen,
var å holde kontroll med bil- og anleggstrafikk. Dette er rimelig da det å forholde
seg til objekter/ting i (rask) bevegelse kan være ekstra utfordrende. For RP-gruppen