

82
Tabell 7.7. Visus med begge øyne åpne, som funksjon av luminans
Luminans
(i cd/m
2
)
0.4
1.4
4
14
40
140
300
Person
K1- AMD
0.10
0.10
0.10
0.10
0.10
0.10
0.10
K2 - RP
Ingen reaksjon
0.12
0.32
0.32
0.50
0.50
0.50
K3 - RP
Skimter en stol
0.10
0.12
0.16
0.20
0.20
0.16
K4 - RP
0.32
0.40
0.50
0.63
0.63
0.80
0.80
K5 - RP
Skimter en stol
0.16
0.20
0.40
0.40
0.50
0.63
K6 - RP
Skimter en stol
0.25
0.40
0.40
0.50
0.50
0.50
K8 - RP
Ikke prøvd
0.32
0.40
0.50
0.60
0.60
0.80
K9 - AMD
Ikke prøvd
0.16
0.20
0.25
0.30
0.30
0.25
K10-AMD
Ikke prøvd
0.12
0.12
0.12
0.12
0.16
0.16
K11-AMD
Ikke prøvd
0.08
0.10
0.12
0.12
0.12
0.32
K12-AMD
Ikke prøvd
0.25
0.25
0.40
0.40
0.50
0.50
Forklaring til Tabell 7.7. Visus er målt med ETDRS-tavle. Nummereringen er i henhold til rekkefølgen
personene ble registrert. K7 – som mangler i oppstillingen – trakk seg fra studien.
7.4.2.3. Synsfelt
Foruten nedsatt visus er innskrenkinger av synsfelt en av de viktigste årsakene til
dårlig synsfunksjon (Colenbrander, 2002). Synsfelttester anvendes som screening, for
diagnostisering, for å overvåke sykdomsutviklingen og for funksjonelle vurderinger
(Bailey, 1978), der sistnevnte område er vårt anliggende her. Synsfelttester kan dermed
være rettet mot å avdekke både årsaker til, og konsekvenser av, synstap. For personer
med sentrale skotomer, som i AMD, kan en nøyaktig kartlegging av det sentrale
synsfeltet være svært nyttig, spesielt opp mot lesing, men det kan være vanskelig å få
gjennomført en slik presis kartlegging (Fosse, 2005).
I prosjektet har vi brukt tre metoder for å vurdere synsfelt. Den ene metoden er knyttet
til bruk av Goldman-perimetri (manuell perimetri), den andre er Humphrey (automatisk
perimetri), og den tredje er en ikke-standardisert test som kan gi oss funksjonelle mål
på synsfelt. Her omtales kun den første og tredje metoden nærmere, da Humphrey ble
brukt til validering/kontroll av de andre testmetodene. Goldman-perimetri, som er en
av flere eksaminasjonsstrategier, er konstruert for å teste opptil 90 grader eksentrisitet
(dvs. totalt 180 grader). Denne metoden kan være til hjelp i kartlegging av sentrale
skotomer, men instrumentet er best egnet for testing av det perifere synsfeltet (Bailey,
1978). Goldman perimetri drar nytte av at det sentrale synsfeltet er mer følsomt enn
periferien. En stimulus som er for liten eller svak for å bli registrert perifert, kan bli
synlig nærmere sentrum (for måling av foveale eller makulære områder) (Henson,
1993).