80 / 110
79
7.4.2. Identifisering av synsvansker
7.4.2.1. Hva kan måledata formidle?
For å identifisere synsvansker benytter vi psykofysiske, psykologiske og pedagogiske
måledata, data som er samlet gjennom feltobservasjoner og/eller intervju. Det er mange
instrumenter som gjør det mulig å måle om forutsetningene for visuell orientering er
til stede. I grunnen trenger man ikke noe annet enn å observere selvstendig orientering
i kjente og ukjente omgivelser, under ulike forhold. Dette kan dreie seg om ferdsel på
dag- og kveldstid, i lyse og mørke omgivelser, i trafikkert/ikke-trafikkerte strøk etc.
Hvis man makter dette uten nevneverdige vansker, kan man sannsynligvis forlate dette
spørsmålet ganske fort, men hvis man ser at dette blir vanskelig, må man gå videre
med måleinstrumenter for å se om forklaringer kan knyttes til personlige, synsmessige,
perseptuelle/kognitive eller miljømessige (fysisk tilrettelegging) faktorer. En slik
kartlegging vil også kunne gi et bra bilde av hva som fungerer tilfredsstillende. Dette
kan for noen dreie seg om god selvstendighet i kjente ruter, evne til å gjenkjenne
detaljer, god selvstendighet under gode dagslysbetingelser, eller god evne til å
memorere en rute. Det er slike «sterke» områder det kan være greit å bygge videre på
i tiltak og tilrettelegging.
Dette bringer oss over på hva måledata kan formidle. Nå kan ingen tester gi et
utfyllende bilde av en person, men de kan likevel være med på å gjøre forståelsen
av et problemområde lettere. Kartleggingsinstrumenter kan avdekke sterke og svake
sider hos et individ, men måten testoperatøren bruker disse på, vil kunne virke inn på
samhandlingen med målpersonen og resultatene man får.
La oss først se hvordan psykofysiske data kan knyttes til mobilitetsfaget.
Psykofysikk
dreier seg om forholdet mellom ytre påvirkninger, stimuli, og sansefornemmelser
som følge av disse. I den fysiske verden kan vi måle og veie og få eksakte svar,
angitt i meter, kilogram, grader, osv. Til dette trenger vi et måleinstrument som passer
til oppgaven. Innenfor visuell psykofysikk kan vi ikke sette
synsfunksjonen
til en
person på et måleapparat og avlese hvor mye man ser. Derfor har man prøvd å finne
lovmessigheter i hvordan vi faktisk oppfatter sanseinntrykk, og skalere dem, i forhold
til den objektive fysiske stimulering de reagerer på (Valberg 2005, s. 143–145). På den
måten framkommer svar på spørsmål omkring detaljsyn, fargesyn, kontrastfølsomhet
osv. Svar på disse spørsmålene er således avhengig av målpersonens opplevelse av
sanseinntrykket, sansemessige forutsetninger, men også av perseptuelle og kognitive
faktorer.
Psykofysiske data er viktige for å forstå hva som kan være lett og vanskelig i forflytning.
Eksempelvis vil det å gå hjemmefra og to kilometer til butikken normalt stille visse krav
til det visuelle
sanseapparatet
. Hvis vi ikke visuelt kan oppfatte hvor det er hindringer
i veien, eller visuelt kan identifisere vanskelige eller utrygge partier, for eksempel ved
kryssing av vei, må man anvende informasjon fra andre sanser for å komme seg til
butikken. Forflytning for en person med moderat eller alvorlig synssvekkelse vil nok
normalt være lettere å gjennomføre enn om man var totalt blind, men det vil kreve at