73 / 110
72
siste sammenliknet med den første gangen de gikk ruten. Gjennomsnittlig etappetid
sank med 10,1 % for AMD-gruppen og med 6,7 % for RP-gruppen.
Ingen i AMD- eller RP-gruppene skilte seg spesielt ut under orientering i bymiljøet.
For personer med AMD kan det i det hele tatt være vanskelig å oppfatte at de har et
synstap. Siste gang de gikk ruten, hadde AMD-gruppen normalt høy hodestilling, fra
å holde hodet i en stilling mellom normalt og litt lavt ved første eksponering i ruten.
RP-gruppen holdt på begge tidspunktene hodet noe lavere. Fra første til siste gang
senket AMD-gruppen blikket noe, mens RP-gruppen høynet det en tanke. Antakelig
påvirket ingen av disse endringene hvorledes legfolk oppfattet dem. Det synes rimelig å
tro at justeringene hos begge gruppene er knyttet til optimalisering av deres oppfattelse
av informasjon om feltet.
7.3.2.3. Feltorientering i de aktuelle gatene
Her ble det registrert hvor ofte de tre gruppene fokuserte på henholdsvis lave, middels
eller høye spatiale objekter og ledelinjer, samt forekomsten av feltskanning og sjekking
av underlaget. Videre ble det registrert hvor ofte de så på personer som gikk mot dem
eller kom inn fra siden av bevegelsesretningen deres, noe som kan være vanskelig å
oppdage.
Menneskene med RP skilte seg langt klarere fra kontrollgruppen enn hva AMD-
gruppen gjorde. De største forskjellene var en høyere forekomst hos RP-gruppen av
fikseringer på underlaget, på høye spatiale objekter og på personer som kommer imot
i bevegelsesretningen. Disse forskjellene er rimelige da personer med RP må fiksere
ofte på underlaget for å være trygg på ikke å bli utsatt for lave hindringer. De kan lett
se mennesker som kommer rett mot dem og som er et stykke unna, og de kan tidlig
justere egen bevegelsesretning for ikke å støte på dem. De trenger imidlertid å holde
øye med møtende mennesker, i fall de forandrer kursen de går i. RP-gruppen var også
generelt kjennetegnet av å ha i særklasse flest fikseringsskifter. Totalt hadde de om lag
65 % flere fikseringsskifter enn kontrollgruppen og 85 % flere enn AMD-gruppen. De
hadde om lag 35 % mer feltskanning enn kontrollgruppen og 107 % mer enn AMD-
gruppen. Denne høye forekomsten av fikseringsskifter hos personer med RP er en
direkte konsekvens av at synsvansken deres krever at de har hyppige skifter av fokus,
hvis de skal holde seg orientert om feltet.
I klar kontrast kjennetegnes personer med AMD ved å ha færre fikseringsskifter
enn både normaltseende mennesker og personer med RP. I sammenlikning med
kontrollgruppen var det bare frekvensen av fikseringer på underlaget som var høyere
i AMD-gruppen. Også det totale antallet fikseringsskifter var lavere i AMD-gruppen
enn i kontroll-gruppen, men forskjellen var ganske ubetydelig. Forklaringen ligger
nok i at det gode sidesynet som personer med AMD har, er tilstrekkelig for å kunne gå
på en ganske normal måte gjennom en gate. I tillegg ville de hatt store vansker med
å få med seg detaljer hvis de hadde dreid synet mot ulike gjenstander/små objekter i
omgivelsene for å studere disse.