81 / 110
80
man faktisk kan reagere adekvat på de visuelle stimuli man møter. Hvis værforholdene
er slik at kontraster utviskes, eller man beveger seg på en tid av døgnet da det er mørkt
utendørs, vil evnen til trygg ferdsel bli nedsatt, og være helt avhengig av den enkeltes
kontrastfølsomhet og mørkeadaptasjonsevne.
For å belyse dette skal vi kort gjennomgå fire delsynsfunksjoner som ble undersøkt i vårt
prosjekt og presentere et utvalg av resultatene. De undersøkelsene som er grunnleggende
for all synsfunksjonell utredning er knyttet til visus, synsfelt, kontrastfølsomhet, og
lys- og mørkeadaptasjonsevne. I en prøvesituasjon kan vi også variere de forholdene
målingene foretas under, noe som gir oss mulighet for å si noe om visus og synsfelt
endrer seg som funksjon av luminans. Listen over delsynsfunksjoner man kunne ha
testet er mye lengre, men her var målet å få mest mulig informasjon, på kortest mulig
tid, om de deler av synet som kunne forklare mobilitetsadferd.
Før gjennomgangen av resultatene vil vi minne om at de måledataene som gjennomgås,
må ses opp mot evne til å utnytte synet. Det betyr at man også må analysere ferdigheter
som mestres/ikke mestres med den synsfunksjon som er målt. Hvis man finner samsvar
mellom målt synsfunksjon og det personen mestrer, kan man være rimelig sikker på at
måledataene gir valide uttrykk for hva målpersonen kan mestre i orientering. Hvis man
derimot ser at det er en diskrepans, eksempelvis at man måler gode delsynsfunksjoner,
men personen ikke mestrer det man da skulle forvente, er det rimelig å se på andre
forhold som kan forklare dette. Hvis det på den annen side er slik at den synshemmede
mestrer mer enn det vi kunne forvente ut fra prøvedataene, er det god grunn til å stille
spørsmål om testene som er valgt gir gode uttrykk for de synsfunksjoner man skal
vurdere, eller om det er noe med prøvesituasjonen som har virket inn på resultatene.
7.4.2.2. Visus som funksjon av luminans
For å få et mål for hvor små detaljer vi kan se, nyttes uttrykket synsskarphet eller visus.
Ifølge retningslinjene for måling av synsskarphet, spesifiserer synsskarphet evnen til
visuelt å utskille små detaljer med maksimal luminanskontrast (Colenbrander, 1988;
2002), noe som betyr den høyeste kontrast som er mulig å oppnå mellom svart og hvitt.
Visus kan uttrykkes på ulike måter, men i Norge er det vanlig å bruke desimalangivelse,
der 1.0 eller bedre er normalsyn.
For en person som har visus 0.1, betyr dette at vedkommende kan utskille detaljer på
1 meter som normaltseende kan se på 10 meter eller lengre avstand. Tilsvarende vil en
visus på 0.3 si at en på 3 meter kan se detaljer som normaltseende kan se på 10 meter.
For at dette skal kunne knyttes til et praktisk mål, så er det slik at det kreves en visus
på minimum 0.5 for å kjøre bil i Norge. Dette kravet er laget for eksempelvis å sikre
at en skal kunne få med seg detaljer i skilt som møter en langs veien.
Fig. 7.4 gir et bilde av ulike visusnivå. Bildet til venstre illustrerer hva en person med
normal visus kan oppfatte. På bilde 2 kan den synshemmede lese rad 3, kanskje også
noe på rad 4, noe som ligger definisjonsmessig innen området moderat synssvekkelse.