79 / 110
78
7.3.2.6.2. Bedre mestring
Deltagerne både i AMD- og RP-gruppen hadde få tydelige tegn på besvær under
orienteringen. Det ble registrert egne valg av kjennemerker og peilepunkt både
første og siste gang ruten ble gått, men i noe mindre grad første gang. Dette kan
nok ha sammenheng med at deltagerne lojalt fulgte den instruksen som ble gitt
innledningsvis. Den mest påfallende forandringen var at bruken av kjennemerker gikk
ned. Forandringen i bruk av kjennemerker kan først og fremst ha sammenheng med
at deltagerne velger egne kjennemerker og tar snarveier etter hvert som de blir mer
kjent i ruten. Det at deltagerne tar snarveier og bruker kjennemerkene mer fleksibelt,
indikerer at de føler seg tryggere i forflytningen.
Selvvalgte ledelinjer ble ikke registrert første gang ruten ble gått i motsetning til siste
gang ruten ble gått. Registreringer av fleksibel bruk av ledelinjer viser deltagernes
veksling mellom forskjellige ledelinjer der det finnes flere alternativer i ruten. Her
viste resultatene store individuelle variasjoner. For deltagerne i AMD-gruppen viste
resultatene lite fleksibel bruk av ledelinjer for alle deltagerne. Siste gang ruten ble gått
ble det registrert en økning for tre av deltagerne og ingen økning for to av dem. Det er
verdt å merke seg at de to deltagerne som ikke viste noen økning hadde dårlig visus
(0,12 «binokulært»), mens to av de som viste økning i bruk av ledelinjer hadde relativt
god visus (0,3–0,4 «binokulært»). Det kan indikere at lav visus kan påvirke fleksibel
bruk av ledelinjer selv om sidesynet er intakt. Samtidig kan det vi oppfatter som mer
ledelinjeatferd hos de som ser best, være et uttrykk for at de nå kan bruke mer energi
på andre oppgaver, som det å se rundt seg og analysere omgivelsene.
For deltagerne i RP-gruppen var resultatene også noe varierende. Resultatene viste
at fire av deltagerne skåret høyt eller meget høyt på fleksibel bruk av ledelinjer både
første og siste gang ruten ble gått. For to av deltagerne ble det registrert lite bruk av
ledelinjer første gang ruten ble gått, men med økning av slik bruk siste gang ruten
ble gått. Det er interessant at de deltagerne med best visus (fra 0,4 til 0,8) benytter
ledelinjer mest fleksibelt helt fra første gang ruten ble gått.
7.4. Synsvansker og individuelle problemer
7.4.1. Krav til en god synsutredning
Fundamentet for en synsfunksjonell prøving er kjennskap til diagnose og
refraksjonsmessige forhold. Dette innebærer tilgang til øyemedisinske og optiske
opplysninger, og også nevrologiske og nevropsykologiske data hvis hjernefunksjoner
er påvirket. En funksjonell synsutredning krever at vi vet hva vi skal se etter, at vi
kan bruke resultatene utredningen gir til å øke forståelsen for personens synsfunksjon,
og at de dataene man får kan ses i sammenheng med praktiske ferdigheter, slik som
i mobilitet.