75 / 110
74
gjennomsnittlig fra 1–2 ganger per rute for statiske peilepunkter, og fra 0–1 gang for
dynamiske peilepunkter. Men forekomsten var ikke høyere i RP-gruppen enn i de to
andre gruppene.
7.3.2.4.2. Bruk av ruteverktøyene for å holde rett kurs første og siste gang
Det var ingen særlig store endringer i hvorledesAMD-gruppen brukte ruteverktøyene for
å holde kursen første og siste gang de gikk ruten. En noterte at bruken av kjennemerker
gikk ned, mens bruken av ledelinjer økte. De brukte også oftere ledelinjene fleksibelt.
Mest sannsynlig gjenspeiler dette at de etter hvert hadde blitt så godt kjent i ruten at
det å sjekke kjennemerkene ble unødvendig, men at de hadde lært seg at ledelinjene
var brukbare verktøy for å nå kjennemerkene.
Det var heller ingen store endringer i hvorledes RP-gruppen fikserte på kjennemerkene,
peilepunktene og ledelinjene. Også de fikserte mindre på kjennemerkene, antakelig av
samme grunn som hos AMD-gruppen. Hos RP-gruppen gikk også det totale antallet
fikseringer på ledelinjer ned. Forekomsten av fikseringer på ledelinjer som ligger
midt i bevegelsesretningen, økte imidlertid, noe som nok kan ses på som en effektiv
utnyttelse av synsfunksjonen. Bruken av peilepunkter var stabil fra første til siste gang
RP-gruppen gikk ruten. Den samlete bruken av statiske og dynamiske peilepunkter
tilsvarer at de i gjennomsnitt så om lag én gang på et peilepunkt per etappe. Etter hvert
ble de antakelig så godt kjent i ruten at dette var tilstrekkelig.
Resultatene på nonparametriske tester viste ingen signifikante forskjeller på noen av
testene for verken AMD- eller RP-gruppen.
7.3.2.5. Sammenlikning av bruk av strategier og taktikker
7.3.2.5.1. Generelt
I og med at RP og AMD representerer to ulike hovedtyper av synshemmede, er det
rimelig at det gir seg funksjonelle utslag. For personer med manglende sidesyn er
det naturlig å forvente at orienteringsferdighetene berøres, mens en for personer med
betydelig nedsatt skarpsyn kan påregne vansker med å avlese små detaljer.
I forbindelse med forflytning gir det seg også utslag i helt ulike strategier. Nå vet vi
at blinde mennesker er avskåret fra å bruke visuell informasjon under forflytning og
derfor vil være helt avhengig av å ha strategier og taktikker som bygger på taktil og
auditiv informasjon. Personer med RP kan faktisk oppleve det tosidige i det å leve i
en delvis blind hverdag, da under dårlige lysforhold, mens de tilsynelatende kan se
og orientere seg godt visuelt under fotopiske forhold. Her vil også mange personer
med AMD skille seg betydelig ut, for der personer med RP har nedsatt eller totalt
manglende mørkesyn, vil de lysfølsomme fotoreseptorene på netthinnen (stavene)
fortsatt fungere for AMD-gruppen. Så i mange tilfeller vil flere av disse være i stand
til visuell orientering under mesopiske og skotopiske forhold.