38 / 110
37
I noen av disse tilfellene, er foregripelse og orientering mot et kjennemerke blant de
første tegnene man får på at barn bruker synet sitt funksjonelt. Når personen bruker
et kjennemerke visuelt, er disse holdepunktene for foregripelse lik holdepunkter for
visuell oppmerksomhet hos vanlig seende barn og voksne. Dette ser en ved at hode
og blikk rettes mot kjennemerket.
I noen tilfeller er foregripelse av ledelinjen eller kjennemerket som tilhører neste
etappe, den første foregripelsen av kommende kjennemerke som blir lagt merke til. I
de fleste tilfellene er det tale om en forandring i bevegelsesretningen i forhold til neste
ledelinje. Eksempler på dette er:
– Skifter retning. Snur til høyre eller venstre før kontakt med kjennemerket
– Hopper over et kjennemerke og tar en snarvei
– Søker etter selvvalgt kjennemerke.
Denne typen foregripelser finner en særlig blant de med høy kognitiv ferdighet. Hos
disse kan en ofte se en meget rask læringsprogresjon.
Egentlig hører orienteringen mot ledelinjen til på Fase III og ikke Fase II. Allikevel er
det viktig at foregripelsen blir registrert som en foregripelse av et kjennemerke; dvs.
en foregripelse tilhørende fase II.
4.3.1.2.3. Beherskelse av Fase II
Fase II kjennetegnes ved at kjennemerkene i mobilitetsrutene er holdepunkter i
en struktur, kommer i en fast rekkefølge og er bundet sammen med en målrettet
forflytning. Målet for dette stadiet er at personen skal foregripe
alle
eller så godt som
alle kjennemerkene i ruten. Ved slutten av Fase II har ruten blitt et prosedyrebegrep.
Det er dette prosedyrebegrepet som representerer en milepæl i mobilitetsrute-
opplæringen og personens tilegnelse av mobilitetsferdigheter. Dette er en form for
«how-to-do-it»-læring. Foregripelsene er de første vesentlige forandringene som skjer
i opplæringen etter at personen selv har begynt å ta ansvaret for å forflytte seg.
Det er diskuterbart hva man skal legge i at foregripelsene kommer. Fra tidligere
eksisterer et deklarativt rutebegrep, som viser en kunnskap om hvilke kjennemerker
det er i ruten og i hvilken rekkefølge de kommer. I det deklarative rutebegrepet ligger
også forståelsen av at det foregår en forflytning fra start til mål, som går innom
kjennemerkene. Det at kjennemerkene så etterpå blir foregrepet innebærer noe mer.
Foregripelsen skjer mens personen forflytter seg langs ledelinjen i en etappe og røper
en
forventning
hos personen om at «nå kommer jeg snart til kjennemerket» eller «nå
er jeg ved kjennemerket». Forventningen og foregripelsen er således knyttet til den
pågående forflytningen.