43
III
1. Foregripe ledelinjene gjennom hele ruten
Søker etter ledelinjene
2. Bruke kjennemerker og ledelinjer som verktøy
for å nå målet for ruten
Antesiperer ledelinjene
Tar retning mot ledelinjen ved foregående
kjennemerke
Følger ledelinjen og holder stø kurs på
enkeltetapper
Følger ledelinjen og holder stø kurs mot
neste kjennemerke gjennom hele ruten
3. Etablere et prosedyrebegrep for ruten, hvor både
kjennemerkene og ledelinjene er bundet sammen
av en målrettet forflytning fram til målet
4. Effektivisering av forflytningen gjennom ruten
Holder høyt og jevnt tempo. Trenger sjelden
hjelp til å ta riktig kurs mot kjennemerket
5. Automatisering av forflytningen gjennom hele
ruten
Er seg som regel ikke bevisst på egen
forflytning gjennom ruten
IV
1. Fleksibel og vanligvis automatisert forflytning
gjennom ruten
Skifter automatisk retning og kurs i
forflytningen. Bytter automatisk bruk
av teknikk under forflytningen. Kan
kommuniseres med uten at dette går ut
over effektiviteten i forflytningen. Bedre
mobilitetsferdigheter.
Tilegnelse av nye teknikker og får bedre bruk
av teknikkene
2. Deklarativ kunnskap om feltet som ruten går i
Blir mer oppmerksom på trekk og hendelser
i feltet ruten går i. Kommuniserer om ting i
feltet underveis på etappene
Lager seg snarveier. Lager seg egne
kjennemerker
3, Opplevelse av trygghet og mestring under
forflytningen gjennom ruten
Blir mer aktiv og får flere initiativ. Trives mer
og blir i bedre humør
4. Etablering av et deklarativt rutebegrep, som
inkluderer kjennemerker, ledelinjer, retninger,
spatiale relasjoner mellom landemerker og
kunnskap om særtrekk ved feltet som ruten går i
Kan læres eksplisitt opp i feltkunnskaper,
romforståelse, mobilitetsferdigheter
og teknikker uten at dette forstyrrer
oppmerksomheten og læringsprogresjonen
Det å kjenne til de enkelte fasene og hvilke forandringer som typisk forekommer på
hver av fasene, er av vesentlig betydning når man skal tilrettelegge en mobilitetsrute-
opplæring og til enhver tid kunne gi den hjelpen som personen har behov for.