Table of Contents Table of Contents
Previous Page  33 / 110 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 33 / 110 Next Page
Page Background

32

ønsker en at personen skal få en grunnleggende forståelse av hva en rute er, dvs. en

forståelse av at ruten går til en ønsket aktivitet. Det viktigste som skal formidles i

løpet av opplæringen i Fase I, er en forståelse av sammenhengen mellom forflytning

og måloppnåelse. Måloppnåelsen – som er en opplevelse hos personen – består i

erfaringen med å delta og få utføre en ønsket aktivitet. Deltakelsen i den ønskete

aktiviteten utgjør den motiverende faktoren som fører til at det oppstår initiativ og driv

til å gå ruten. I begynnelsen ligger hele ansvaret for at forflytningen gjennom ruten

skal bli gjennomført, hos mobilitetspedagogen. Personen må instrueres, dirigeres og i

noen tilfelle håndledes til å forflytte seg i etappene mellom kjennemerkene og videre

fram til målet for ruten. Hvorledes dette foregår i praksis, er forskjellig og avhengig

av personens språk og kommunikasjonsferdigheter. De som har de beste språklige

ferdighetene, kan instrueres og dirigeres verbalt. De kan også forklares hvorfor det

er bra å lære seg ruten.

Hos de som ikke har et rimelig godt tale- eller tegnspråk, og som ikke kan forstå en

språklig forklaring og instruks, er dette vesentlig vanskeligere. For personer med de

dårligste språk- og kommunikasjonsferdighetene vil mobilitetspedagogen i starten være

nødt til å få dem med seg gjennom ruten, slik at de opplever at forflytningen fører til at

de får delta i noe de liker å gjøre. Formidlingen om ruta skjer dermed indirekte gjennom

egne erfaringer av at kjennemerkene følger etter hverandre i en fast rekkefølge. Også

for de som kan bli forklart sammenhengen ved tale eller tegn, er det sannsynlig at

motivasjonen vil bli sterkere og forståelsen annerledes, når personen opplever at egen

forflytning fører fram til målet. Dette kan gi en ganske annen opplevelse av mestring.

4.3.1.1.2. Beherskelse av Fase I

Når Fase I er behersket, er det ikke lengre behov for å bli ledsaget gjennom ruten.

Personen har selv tatt over initiativet og ansvaret for forflytningen. Den forståelsen

som det var målsettingen at man skulle tilegne seg på dette stadiet, er etablert.

Dette betyr at personen har fått en funksjonell forståelse av at ruten leder fram til

et ønsket mål. I tillegg har personen, som nevnt over, lært at kjennemerkene følger

etter hverandre i en fast rekkefølge. Det innebærer også hvilken rekkefølge de er

ordnet i. Dette er en deklarativ kunnskap. Mobilitetsruten er lært som en orientering i

form av kjennemerker i rekkefølge, men personen har fremdeles ikke lært ruten som

en tilegnelse av ferdighet(er). Personen har også erfart og lært at det forekommer

forflytninger mellom hvert av kjennemerkene i mobilitetsrutene. Regelen er at ruten

bør lede fram til en ønsket aktivitet – dvs. en aktivitet som oppleves som et personlig

mål og som kan fungere som en mestringsopplevelse når forflytningen lykkes.

For de aller fleste medAMD og RP vil den deklarative kunnskapen om ruten etableres

fort. De trenger som regel bare å gå én til to ganger for å lære og å forstå hvilke

kjennemerker de skal bruke. Dette gjelder rekkefølgen på kjennemerkene, hvor

mange etapper ruten består av og målet som ruten går til. Dette er de fakta som

representerer den deklarative kunnskapen om mobilitetsruten. Forflytningen i ruten

er fremgangsmåten for å aktivere fakta.