39 / 110
38
4.3.1.3. Fase III – bruk av kjennemerker og ledelinjer for mestring av etapper
4.3.1.3.1. Starten på Fase III
Ved starten på Fase III er læringsmålene knyttet til Fasene I og II allerede behersket.
Personen er i stor grad selvstendig i forflytningene mellom kjennemerkene og har selv
tatt ansvaret for dem. Generelt trenger ikke mobilitetspedagogen lenger å gripe inn for
å hjelpe til med forflytningen. Det er imidlertid vanlig at personen av og til har behov
for hjelp til å finne kjennemerkene og ledelinjene, når noe har blitt feil i forhold til det
å ta retning og holde et vanlig tempo i forflytningen. Personen har også dannet seg et
prosedyrebegrep, hvor kjennemerkene er knyttet sammen i en fast rekkefølge gjennom
personens egne forflytninger fram mot målet. Dette prosedyrebegrepet har imidlertid
fremdeles et magert innhold, og det må fylles ut slik at det blir mer funksjonelt og
legger forholdene til rette for økt fleksibilitet og selvstendighet.
Fokus for læringsprogresjonen på Fase III – stadiets overordnete opplæringsmål –
ligger på bruk av kjennemerkene og ledelinjene som verktøy i forflytningene gjennom
ruten. Det første steget ligger i å foregripe ledelinjene mellom kjennemerkene i
ruten. For å oppfatte at ledelinjene blir foregrepet, må mobilitetspedagogen rette sin
oppmerksomhet mot hva personen gjør ved kjennemerkene. Ved hvert kjennemerke
i mobilitetsruten må personen foreta seg noe for å komme seg videre til ledelinjen og
derigjennom til neste kjennemerke. Kjennemerkene fungerer som holdepunkter eller
instruksjoner for hva personen må gjøre. For eksempel: «Jeg må stå med ryggen til
busskuret», «Så krysser jeg fortauet og går fram til veggen ved Dressmann», «Her
snur jeg slik at jeg har veggen til høyre for meg», «Jeg følger veggen til en steintrapp
på hjørnet av bygningen», osv.
Personen trenger ingen hjelp i forflytningene mellom kjennemerkene. Hjelpen gis
ved kjennemerkene. Personen hjelpes til oppmerksomhetsretting mot kommende
kjennemerke og om nødvendig, ledelinjen til kjennemerket. For å unngå å gi for
mye hjelp vil oppmerksomheten først rettes mot kommende kjennemerke. For
eksempel slik; «Gå til steintrappen på hjørnet av bygningen». Om det viser seg at
personen i tillegg trenger hjelp til å vite hvordan man kommer seg til steintrappen,
retter mobilitetspedagogen personens oppmerksomhet mot ledelinjen og kommende
kjennemerke. For eksempel slik; «Gå langs veggen på høyre side til steintrappen».
Det er ofte liten avstand i tid mellom når personen begynner å foregripe kjennemerkene
og ledelinjene. For noen etapper kan dette forekomme samtidig, ved at foregripelsen
av den kommende ledelinjen er det første eksemplet på at personen foregriper det
foregående kjennemerket. Særlig er dette tilfellet når personen allerede har foregrepet
mange av kjennemerkene i ruten. I slike tilfeller vil antakelig en samtidig foregripelse
av kjennemerket og ledelinjene røpe en gryende forståelse av kjennemerkene og
ledelinjenes verktøyfunksjon.