29 / 110
28
Prosedyrelæringen gjør det også mulig å sikre motivasjon og funksjonell
oppmerksomhetsretting hos personen. Motivasjonen sikres ved at mobilitetsrutene
går mot ønskete mål. Målet for forflytningen i mobilitetsruter er den aktiviteten ruten
leder til; for eksempel til spisebordet for å spise middag, til teateret, konsertlokalet,
en restaurant for å spise middag med venner, osv. Funksjonell oppmerksomhetsretting
sikres gjennom at forflytningene gjennom rutene går fra kjennemerke til kjennemerke
langs ledelinjene på hver etappe. Videre er det viktig at mobilitetsruteopplæringen
er strukturert blant annet gjennom suksessiv oppmerksomhetsretting mot de
kjennemerkene og ledelinjene som definerer etappene.
Selve ruten er et verktøy for å nå det målet som ruten fører fram til, dvs. de ønskete
aktivitetene. Ser man på kjennemerkene i ruten som delmål i den målrettete
forflytningen, vil ledelinjene brukes som verktøy for å nå delmålene. Generelt vil
mobilitetsruteopplæringen således generelt fremme bruk av verktøy og en middel-mål
forståelse (Tellevik med flere, 1999; 2000).
4.2.2. Hendelser i løpet av en vellykket mobilitetsruteopplæring
I løpet av en vellykket mobilitetsruteopplæring forekommer det en rekke hendelser
og forandringer knyttet til personenes opplevelse av egen forflytning, deres
mobilitetsferdigheter, forståelse av rutene og det geografiske feltet som rutene går i og
deres generelle tilstand og væremåte. Disse hendelsene og forandringene forekommer
typisk på ulike tidspunkt og gjenspeiler suksessive faser i læringsprogresjonen
(Storliløkken med flere, 1991; Tellevik med flere, 1999; Fosse med flere, 2014). Det
at de framkommer og finner sted, kan således bli betraktet som kjennetegn på en
vellykket opplæring. Hendelsene og forandringene kan brukes både til å ha oversikt
over læringsprogresjonen og til evaluering av mobilitetsrute-opplæringen. De viktigste
hendelsene og forandringene som inntrer, er:
1. opplevelse av å ha nådd et personlig mål
2. selvstendig og effektiv forflytning fram til målet for ruten
3. bedret forståelse av det geografiske feltet
4. økt aktivitet, initiativ og trivsel og bedre humør
5. samvær og opplevelse av omgivelsene under forflytning
6. fleksibel bruk av kjennemerker, ledelinjer og teknikker.
For mange barn, ungdommer og voksne med forståelsesvansker kan det være vanskelig
å skjønne hvorfor en skal ha mobilitetsopplæring. De ser ikke sammenhengen mellom
forflytningen i mobilitetsrutene og de aktivitetene rutene fører fram til. Forflytningen
blir derfor ikke opplevd som et personlig mål. Den første positive læringsforandringen
i mobilitetsruteopplæringen ser ut til å være etableringen av en forståelse av ruten som
en del av den aktiviteten ruten går til: Først kommer jeg til døra til toalettet (første
kjennemerke), så til hjørnet i gangen (andre kjennemerke), til kjøkkendøra (tredje
kjennemerke) og til slutt til kjøkkenbordet (kjennemerke fire) hvor jeg skal spise