31 / 110
30
å finne fram til de ulike kjennemerkene og om selve kjennemerkene i ruten. Noen av de
som snakker godt, instruerer seg selv om hva de må gjøre for å komme seg videre, mens
andre snakker om kjennemerkene; – «Denne døra går vel inn til vaskerommet. Den
kan låses med nøkkel ja. Døren er rød, og så er den glatt å ta på». Kommunikasjonen
kan imidlertid også omfatte inntrykk og ting i omgivelsene eller forhold relatert til
personen selv eller mobilitetspedagogen.
Bedret forståelse av det geografiske feltet viser seg ofte gjennom evne til å ta snarveier
og er et uttrykk for bedre orientering. Dette kommer vi nærmere tilbake til under
kapittel 4.3.1.4 der vi omtaler feltorientering spesielt.
Positive forandringer i aktivitetsnivå, initiativ og humør er minst like viktige i en
mobilitetsopplæring som læring av tradisjonelle mobilitetsferdigheter. De positive
endringene kan selvsagt ikke bli sett på som effekt av mobilitetsopplæring alene. De
kommer som en følge av summen av de tiltakene som er blitt satt i verk for personen.
Når mobilitetsopplæringen er integrert med de andre tiltakene, er den imidlertid en
viktig del av helheten. Humør og trivsel er antakelig direkte påvirket av opplevelsen
av personlig mestring. Generelle erfaringer med å lykkes øker trivselen og humøret.
Det å forflytte seg selvstendig, og det å kjenne seg igjen i en mobilitetsrute, påvirker
både selvfølelsen og opplevelsen av mestring. Mobilitetsopplæring ser også ut til å
bidra til at barn, ungdommer og voksne får økt initiativ og aktivitet i hverdagen. Økt
initiativ bidrar til at en blir mer aktiv og synes mer interessert i å delta i aktiviteter
og til å gå inn i samhandling med andre (Storliløkken med flere, 1991; Tellevik med
flere, 1999; 2000).