27 / 110
26
ferdigheter som å innhente informasjon om bussavganger, å spørre om hjelp, å bruke
kart eller GPS og å bruke alternative mobilitets- og orienteringsteknikker.
Forflytningene til aktivitetene vil variere i lengde, fra noen meter til flere kilometer.
De finner sted både innendørs og utendørs. Mobilitetsopplæringen bør være til hjelp
for personen uavhengig av hvor lang forflytningen er og hvor den finner sted. Dette er
grunnlaget for at man blant annet har foreslått følgende definisjon på O&M. «Mobilitet
er målrettet aktivitet knyttet til objekter, ting og hendelser i rom» (Tellevik med flere,
1999).
Selv om det viktigste er å finne fram på egen hånd, er det også en målsetting at
mobilitetsundervisningen gir personen økt spatial forståelse. For steder hvor personen
er ofte, vil for eksempel en forståelse av avstand og retning mellom landemerker og
geografiske særtrekk være viktig. En slik spatial kunnskap vil øke effektiviteten og
fleksibiliteten i forflytningen. Bedre kunnskap om eget nærmiljø har dessuten en verdi
i seg selv. For å finne fram til nye steder er spatial forståelse viktig, bl.a. for å kunne
planlegge turen på forhånd og for å finne fram til en egnet strategi og teknikk for
forflytningen. En slik forberedelse kan gjøre personen tryggere, øke sannsynligheten
for at forflytningen skjer og redusere behovet for hjelp.
Målsetningen om at personen skal oppnå å bli selvstendig i ulike forflytninger, er
ambisiøs. Alle vil i noen sammenhenger ha behov for noe hjelp. Det overordnede
målet for mobilitetsopplæringen er likevel at personen – så langt det er mulig ut fra
personens ferdigheter – skal kunne forflytte seg selvstendig mellom de stedene hvor
det foregår aktiviteter som personen skal delta i. For de i målgruppen hvor det ikke
er realistisk å oppnå selvstendig forflytning, vil målet om initiativ til og deltagelse i
forflytningen være like viktige mål. Man skal vite hvor man er og hvor man skal, og
man skal forberede seg og engasjere seg i forflytningen.
4.1.2. Økt selvstendighet
En vellykket opplæring fører til forandringer og ringvirkninger som går langt ut
over det å være i stand til å forflytte seg. Det er ikke forflytningsferdighet i teknisk
forstand som er viktigst. Forflytningen er en del av hverdagen. Mobilitetsopplæringen
må tilpasses aktivitetene og gjøremålene som beskriver personens hverdag. Ved å
bli integrert i hverdagslivets aktiviteter og gjøremål og gjøres funksjonell både i en
personlig og en habiliteringsmessig forstand, kan mobilitetsopplæringen bidra til et
mer selvstendig liv og økt livskvalitet (Elmerskog, Storliløkken & Tellevik, 2008).
I tillegg til sin overordnede spesifikke målsetting har mobilitetsopplæringen også et
generelt og overordnet mål:
Opplæringen i mobilitet skal føre til at nåværende og framtidige habilitering- og
rehabiliteringsmessige mål skal bli lettere å nå og bidra til at personens trivsel og
livskvalitet bedres.