24 / 110
23
er hushjørner og døråpninger, som oppfattes gjennom huden som henholdsvis kulde,
varme, vind, osv. når «atmosfæren» endrer seg, og kjøkken, bakerier, bilverksteder
og fjøs som kjennetegnes ved en særpreget lukt.
Kjennemerkene bør ha fysiske kvaliteter og en plassering som gjør dem lette å
lokalisere, identifisere og skille fra andre objekter. Et godt kjennemerke stikker seg
alltid ut fra omgivelsene. Det står fram som en forandring fra og et brudd med det
øvrige miljøet.
I planleggingen av en mobilitetsrute bestemmer mobilitetspedagogen hvilke
kjennemerker som skal brukes alene eller sammen med personen som er synshemmet.
Kjennemerkenes fysiske kvaliteter og plassering vurderes ut fra personens perseptuelle
og kognitive forutsetninger. Tre kriterier for valg av et kjennemerke er:
1. En må kunne oppfatte og gjenkjenne kjennemerkenes kritiske fysiske kvaliteter.
2. Kjennemerket må skille seg klart ut fra andre objekter i omgivelsene.
3. Kjennemerket må ha en permanent geografisk plassering.
For at kjennemerkene skal fungere som holdepunkter for forflytning og orientering,
må dette bli tatt hensyn til når kjennemerkene plasseres. Kjennemerkene skal være
plassert slik at de:
– markerer forandringer i bevegelsesretning
– markerer forandringer i forflytningstype
– signaliserer behov for å være spesielt oppmerksom
– gir jevnlige holdepunkter for orientering
– er parvis knyttet sammen ved en god ledelinje.
3.2.2. Etappe
Forflytningen mellom to kjennemerker kalles en
etappe
. En etappe er forskjellig ved at
noen er korte og andre lange, de er ulike i vanskelighetsgrad der noen er mer kognitivt
krevende enn andre. I de fleste etappene i en rute kan personen følge en ledelinje. I
noen etapper kreves det at du må krysse en gate eller en gårdsplass. En etappe kan ses
på som et delmål på veien mot selvstendig forflytning i den mobilitetsruten personen
skal lære.
3.2.3. Ledelinje
Kjennemerkene knyttes vanligvis parvis sammen med en
ledelinje
. Ledelinjene gir
kontinuerlig informasjon om retning og avstand på veien gjennom ruten. De fungerer
som føringer for forflytning og gjør det lettere å finne fram til neste kjennemerke.