21 / 110
20
3.1.2. Ulike mobilitetsruter
Mobilitetsrutene har ulik geografisk plassering, ulik lengde, ulikt antall kjennemerker
og ulike forflytningstyper. Et hovedskille går mellom
innendørs
og
utendørs
ruter. I
tillegg kan man skille mellom ruter som finnes i
nærmiljø, lokalmiljø og fjernmiljø.
Mobilitetsrutene i nærmiljøet er de rutene som blir brukt mest. Dette er for eksempel
ruter hjemme og på arbeidsplassen. Rutene i lokalmiljøet går til nærbutikken, til
arbeid og til bussholdeplassen. Dette er også ruter som blir brukt mye. Rutene i
fjernmiljøet går til steder som en besøker sporadisk, som venner eller familie, torget
eller sentralbanestasjonen.
Innendørs
ruter finnes innenfor et klart begrenset og definert område. Kjennemerker
og ledelinjer er høyfrekvente og har normalt en klar karakteristikk. Innendørs ruter
er derfor, i en generell forstand, de letteste rutene å lære hvis en ikke tar rommets
kompleksitet i betraktning. For blinde vil innendørs ruter i et rom som knyttes til
en spesiell aktivitet, over tid bidra til en spatial forståelse av rommet. Personen vil
gjennom mange repetisjoner i ruten lære å kartlegge rommets bredde, lengde, form,
møblering osv., det vil si å lære rommets spatiale egenskaper. For personer som kan
utnytte sin synsrest, så vel som for seende personer, er problemet noe enklere fordi de
kan bruke visuell informasjon for å skaffe seg oversikt.
Utendørs
ruter er mer komplekse enn innendørs ruter. Utendørs ruter har som regel ingen
naturlige grenser. Forflytningen skjer i et åpent felt med ledelinjer og kjennemerker
på linje. Det er karakteristisk for en utendørs rute at ledelinjene ofte blir lange. Det
medfører at kjennemerkene forekommer sjeldent. Ledelinjene og kjennemerkene er
ofte mindre konstante og ikke alltid like tydelige. Lys- og værforholdene kan også
påvirke bruken av kjennemerker og ledelinjer. Noen kjennemerker vil bli vanskeligere å
se om vinteren, og underlaget kan endre seg slik at det virker negativt inn på personens
visuelle og motoriske kontroll og læring.
Yttergrensene utendørs har helt andre kvaliteter enn i innendørs rom. Den spatiale
forståelsen av yttergrensene er først og fremst knyttet til et nettverk av forskjellige
ledelinjer. Eksempler på ledelinjer som er viktige for spatial forståelse, er husvegger,
plen- og gruskanter, veier, skogkanter, osv.
Lengde og antall kjennemerker i en rute er av betydning for hvor raskt en rute læres.
Lange ruter med relativt mange kjennemerker er naturligvis vanskeligere å lære enn
korte ruter. Mange kjennemerker betyr i praksis at det er mye som skal læres og
mestres.