20 / 110
19
3.0. MOBILITETSRUTER SOM VERKTØY
FOR ORIENTERING OG FORFLYTNING
3.1. Hva er en mobilitetsrute
I mobilitetsruteopplæring skal en lære å forflytte seg selvstendig fram til et mål ved
bruk av en bestemt rute. En rute er definert som veien mellom et geografisk bestemt
utgangspunkt og et geografisk bestemt mål. Eksempler på ruter er veien fra hjemmet
til arbeidsplassen, fra hjemmet til treningssenteret, til nærmeste bussholdeplass og
nærbutikken. Ruteopplæring er selve kjernen i mobilitetsopplæringen. Det å lage og
tilrettelegge hensiktsmessige ruter er derfor en viktig del av fagområdet O&M.
Mobilitetsruter er spesielt tilrettelagt for læring av målrettede bevegelser og orientering
i det spatiale feltet som ruten er lagt i. For de aller fleste er ruteopplæringen rettet
mot læring av selvstendig forflytning. En godt planlagt mobilitetsrute skaper en
strukturert opplæringssituasjon. I mobilitetsopplæringen er de forskjellige rutene alltid
individuelt tilrettelagt for en bestemt person. Mobilitetsruter er knyttet til ulike ønsker
med utgangspunkt i personens behov for å lære seg forflytninger til de stedene hvor
hverdagens aktiviteter foregår.
En illustrasjon av en mobilitetsrute som en person skal lære, er vist i Figur 3.1. Ruten
går mellom personens hjem og skole. Forflytningsveien er merket med røde streker.
Ruten er tilrettelagt ved at man har satt opp rekkverk langs veikantene. Rekkverkene
er merket med blå punkter.
Figur 3.1. Eksempel på rute. Ruten har
ni kjennemerker, merket fra X1 til X9.
Kjennemerket X1 er utgangspunktet for
ruten: døren hjemme. Kjennemerket
X9 er målet for ruten: døren til
skolen. Ved kjennemerket X4 bruker
personen «slutten på rekkverket»
som et kjennemerke. E er et eksempel
på en etappe, det vil si veien mellom
to kjennemerker. Tegningen viser at
veikanter og rekkverk blir brukt som
ledelinjer. På etappen E bruker personen
«rekkverket» som ledelinje. Y1 og Y2 er
to eksempler på etapper uten ledelinje,
det vil si to kryssinger.