15 / 110
14
I møtet med hverdagens vanlige utfordringer vil bruk av disse verktøyene være
til hjelp i orienteringen av hvor man er, og i å finne problemløsningsstrategier når
man støter på nye utfordringer under forflytning i omgivelsene. Når omgivelsene er
ukjente, er situasjonen annerledes. Da har vi vanligvis lite eller ingen kunnskap om
kjennemerker og ledelinjer som kan være hensiktsmessige for å finne fram. Det å lære
selv-til-objekt- og objekt-til-objektrelasjoner i nye og ukjente felt er en utfordring
alle mennesker opplever fra tid til annen. Dersom den perseptuelle informasjonen,
for seende så vel som for synshemmede, ikke samsvarer med forventningene om
feltet, så vil endringer med hensyn til informasjon og strategiske handlinger være
nødvendig for å gjenopprette orientering. Når vi opplever «å ha gått oss bort», så
betyr det at vi er desorientert med hensyn til hvor vi er, relativt til de kjennemerkene
som fins i omgivelsene. Da må vi prøve å finne ut hva vi må gjøre, vurdere ulike
løsningsmåter, velge en strategi på grunnlag av dette, og evaluere hvor effektiv denne
strategien er. Dette er problemløsnings-, eller hypotese-testingsaktivitet, som fokuserer
på framgangsmåter og verktøy som kan være hensiktsmessige i problemløsning av
forflytningsutfordringen.
Spatiale søkestrategier i utforskningen av nye steder har i de senere årene fått
økende oppmerksomhet og kan ha både praktisk og teoretisk interesse. Strategier
er måter å skape oversikt over feltet på. Blinde mennesker som har problemer med
å få fjerninformasjon fra omgivelsene, er sterkt avhengig av hvor effektive ulike
søkestrategier er for tilegne seg og oppdatere spatial kunnskap. I hovedsak er tre
strategier blitt identifisert og brukt av synshemmede for å gjøre seg kjent i omgivelsene.
I mobilitetsopplæringen ble søkestrategier som grunnlag for å gjøre seg kjent med
nye situasjoner, først beskrevet som tiltak som kunne brukes i opplæringen av blinde
mennesker (Hill & Ponder, 1976). Den ene, kalt perimeter-strategien, er karakterisert
ved at målpersonen søker langs ytterkantene i rommet tilbake til startposisjonen.
Den ble antatt å gi informasjon om rommets størrelse og form samt informasjon om
objekter som ligger nært inntil ytterkantene. Den andre, kalt grid-strategien, refererer
seg til systematiske rettlinjede krysninger av rommet, og er antatt å gi informasjon
om objekter mellom ytterkantene i rommet. En tredje strategi er karakterisert ved at
man benytter en forankring, eller referansepunkt, som utgangspunkt/hjemmebase for
å finne andre objekter. Perimeter- og grid-strategiene kan beskrive som strategier som
involverer en egosentrisk referanseramme der selv-til-objekt-relasjoner blir systematisk
oppdatert under forflytning i forhold til egen posisjon, mens en referansepunkt-strategi
kan beskrives som en allosentrisk referanseramme der spatial representasjon bygger
på objekt-til-objekt-relasjoner.
Dynamikken om hvordan egosentriske og allosentriske søkestrategier blir brukt og
endrer seg i lokalisering av objekter i rom uten tilgang på visuell informasjon er blitt
beskrevet i flere studier. En tidlig studie av Tellevik (1992), der oppgaven var å finne
fire objekter i rom, viste at en allosentrisk søkestrategi, kalt referansepunktstrategien,
oftere ble brukt når målpersonene hadde fått noe kunnskap om rommet etter å ha