Kommunikasjon med barn via tolk

87 / 114

Kommunikasjon med barn via tolk
87
Barnehagelærers samarbeid med tolken
Barnehagelærerne i denne studien sa at opplevde det
som nødvendig og nyttig å planlegge situasjonene der de
skulle kommunisere med barn via tolk. De mente det var
viktig både for sin egen del og for tolkens del. Det var
nyttig å ha en plan selv om planen ikke alltid ble fulgt. De
mente de hadde førsamtaler med tolkene. Tolken skal og
kan vanligvis innhente opplysninger om samtalens tema
på forhånd for å forberede seg mentalt og oppdatere seg
på fagområdet; inkl. fagterminologi
2016). Tolkene sa at de til en viss grad ble informert på
forhånd om planlagte aktiviteter, dagsrytme og innholdet
i for eksempel samlingsstunda, men på langt nær alltid
eller tilstrekkelig. Men de sa også at innholdet ofte ville
variere for mye til at de kunne ha forberedt seg på alt som
skal tolkes, grunnet barns spontanitet og uforutsigbarhet.
Didaktisk planlegging og praktisk tilrettelegging av
tolkesituasjoner var viktig: Fagpersonens ansvar som
pedagogisk leder ble synliggjort gjennom prosjektet,
for gjennom bruk av tolk kan barnehagelærer oppfylle
rammeplanens krav til pedagogisk innhold også for det
barnet i gruppa som ikke snakker norsk (KD 2011). Dette
betyr at fagpersonen må ta ansvar ved å ta det didaktiske
ansvaret og lede tolkens arbeid.
Vi spurte barnehagelærerne spesielt om de hadde
samtaler med tolkene i etterkant av tolkningene. Dette
varierte, men alle barnehagelærerne var enige i at slike
samtaler ville være nyttige, med tanke på oppklaringer
og gjensidig informasjon. Dette er i samsvar med faglige
innspill fra Egeberg (2007). Egeberg peker her på at
grensene for tolkens bidrag til samtalens innhold og
tolkebrukerens (barnets) forutsetninger, må være faglig
og etisk vurdert av både fagperson og tolk, så ikke slik
informasjon farger tolkingen. Skaaden peker også på
dette; tolken må passe på grensene for sitt ansvarsområde,
så han ikke blir til hinder for kommunikasjonen (Skaaden
2013). Tolken trenger innføring i pedagogenes kultur og
tenkemåter. Tolken må være særlig varsom for å komme
med sin kunnskap om språk, skikker og væremåter i det
landet kanskje både han og barnet kommer fra, fordi han
alltid vil ha begrenset kunnskap og derfor kan ta feil.
Barnet er uansett i en annen sosialiseringssammenheng
som han ikke kan overskue. Kommunikasjonen bør derfor
alltid føres i samtalen med barnet, selv om det kan være
fristende for fagperson og tolk å utveksle informasjon, for
eksempel om barnets bakgrunn, spesielle forutsetninger,
eller annet, sier Skaaden (2013).
Krav til barnehagelæreren og barnehage
I en tidlig fase av prosjektet ble det holdt et eget kurs
for tolker om barn og livet i barnehagen samt kurs for
ledere og ansatte i de aktuelle barnehagene om tolkens
rolle og ansvarsområde og hva man bør tenke på når
man kommuniserer via tolk. Lederne ved barnehagene
var dessuten involvert i prosjektet tidlig gjennom
planleggingsmøter. Fordi det noen ganger i prosjektet tok
lang tid fra kurs for barnehagepersonalet ble holdt og til
prosjektet ble gjennomført ble ikke alltid rolleavklaringer
for tolken ivaretatt. Derfor kunne det være at både
barnehagelærere og andre ansatte ikke var godt nok
informert om de formelle retningslinjene en tolk har å
rette seg etter. På bakgrunn av erfaringer i dette prosjektet
at barnehagelærere må lære å kommunisere via tolk.
Barnehageeierne og barnehagelærerutdanningene må
også ta sitt ansvar for å gi barnehagepersonell innsikt i de
muligheter og begrensninger som ligger i kommunikasjon
via tolk ( Jf. Rundskriv F-01-11).
I barnehagesammenheng handler den offentlig ansatte
barnehagelærens informasjonsplikt om å informere
foreldrene til barnet (Glaser 2013, KD 2011). Og vi
har pekt på at også barnet selv har rettigheter knyttet
til sin rett til medvirkning (Barnehageloven 2008, KD
2011). For «å få jevnlig mulighet til aktiv deltakelse i
planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet»
(Barnehageloven 2008 § 3), vil barnet være avhengig av å
bli informert i barnehagen. Barnehagelærer har ansvar for
at barnet får bruke morsmålet sitt, at barnet får ytre seg,
at barnet forstår hva som foregår, at barnet får medvirke
osv. Derfor hviler det et stort ansvar på barnehagen og
barnehagelæreren med tanke på å gi barnet som ikke
deler språk med andre en mulighet for å delta likeverdig
i barnehagens verbalspråklige fellesskap. Med støtte
i de generelle kommentarene til Barnekonvensjonen.
(Generelle kommentarer 2009) vil vi kunne si at
barns rett til å ytre seg og bli hørt ikke blir ivaretatt i
barnehagen, i den tiden barnet ikke behersker norsk.