Kommunikasjon med barn via tolk

88 / 114

Kommunikasjon med barn via tolk
88
Styringsdokumenter vi har presentert i denne rapporten
sier lite eller ingenting om bruk av tolk til barn i
barnehage. Det kan være fordi barnehagens ansvar
for å informere barn går via foreldrene, og fordi en
tenker at barn raskt lærer den norske som skal til for å
forstå nødvendig informasjon i en konkret og praktisk
barnehagevirkelighet. Uansett har barnehagelærer ansvar
for barnet når det er i barnehagen og må derfor sørge for
at barnet blir informert og for at barnet får muligheter til
å delta i barnehagens hverdagsliv. Ikke å kunne norsk vil
som regel være forbigående. Likevel mener vi at de to-tre
første månedene vil kunne være meget krevende for barn
uten støtte på morsmålet, og vi mener at deres rettigheter
til å bli hørt, motta informasjon og bli forstått ikke kan
ivaretas uten språkhjelp på det språket barnet behersker.
Etter 2004 da øremerket støtte til tospråklig assistent
i barnehagene ble endret til midler til støttetiltak,
som barnehagen må søke kommunene spesielt om,
er det vårt inntrykk at antall morsmålsassistenter
ble betydelig færre fra barnehagene, og de ble i stor
grad erstattet av norskspråklige pedagoger som
underviste i norskopplæring. Barnehagens ansvar for et
minoritetsspråklig barn som ikke forstår norsk innebærer
at barnehagelærere må være ansvarlige fagpersoner
som må sørge for at det bestilles tolk, tilrettelegge
og ta ansvar for situasjonene tolkesituasjonene ved å
planlegge, og lede disse. Dette er i overensstemmelse med
Hjelmerviks påstander om barnehagelærers ansvar for at
barnet (med hørselshemming) får gode utviklings- og
aktivitetsmuligheter, og for barnehageeiers ansvar for at
barnehagepersonalet har god nok kompetanse for denne
oppgaven (Hjelmervik 2014, s. 176). Opplæring for
barnehager som bruker tolk vil kunne være et viktig tiltak.
Hva er det spesielle med å tolke for
barn ut fra et barneperspektiv
Barn forstår tolkens rolle som tolk, men ikke alltid
Tolken skal informere om sitt oppdrag før tolkingen
begynner. Voksne tolkebrukere vil forstå den muntlige
informasjonen tolken skal gi ved sine tolkeoppdrag
( Jf. 2016). Eller de vil lese denne
informasjonen og slik sette seg inn i både krav til egen
rolle, fagpersonens rolle og tolkens rolle. I tolkeforskriften
(IMDI 2011) står det at tolken skal være en nøytral
person, og at tolken har taushetsplikt. Tolkene og
barnehagelærerne vurderte dette som vanskelig og
unødvendig informasjon for barna. Tolkene informerte
barna om deres rolle og oppgave. Når de informerte barna
sa de det på konkrete og enkle måter. Tolkene mente
at barna forsto tolkens rolle. Men de opplevde likevel
flere ganger usikkerhet om hvorvidt barna forsto dem,
og om de selv forsto barna riktig. Tolkene syntes det var
vanskelig og krevende å tolke for barn.
Barna i studien forsto nok ikke tolkens rolle på samme
måte som voksne forstår det, men i de tilrettelagte
situasjonene handlet barna adekvat. Våre funn bekrefter
funnene til Hitching og Nilsen (2010) som viste at selv
om barn av og til stiller spørsmål til tolken, så forstår
små barn tolkens spesielle rolle. Barna ser på tolken og
de kommuniserer med den personen de er tenkt å skulle
kommunisere med. Barn forstår altså tolkens rolle og
handler adekvat i kommunikasjonen ved bruk av tolk.
Barna i vår studie var fra 3 – 6 år, og også de yngste i vår
studie følger samspillsrutinen i tråd med retningslinjene
for bruk av tolk (IMDI 2011). Barna i vår studie forsto
raskt tolkens rolle, særlig knyttet til de organiserte
situasjonene som oppstartsamtale, samlingsstund og
måltid. Barna så som regel rett på den som snakket. Når
barnehagelærer snakket så de på henne, når tolken tolket
så de direkte på ham, og når de selv snakket hadde de
som oftest blikket festet på tolken. Barna så i stor grad
på den som snakket. De snakket til tolken, men flyttet
blikket når tolken tolket til fagpersonen, og kunne la
blikket vandre fram og tilbake mellom fagperson og tolk.
Likevel varierte dette fra barn til barn og fra situasjon til
situasjon. Vi vil ut fra dette hevde at barn bør kanskje ha