Kommunikasjon med barn via tolk

89 / 114

Kommunikasjon med barn via tolk
89
innflytelse (medvirkning?) på hvordan de vil bruke en tolk
ut fra sine ønsker og behov.
Også barna må lære å bruke tolk
Barna henvendte seg i stor grad direkte til tolken, dette
er noe barnet helst ikke skal gjøre i følge retningslinjene.
Men retningslinjene omhandler ikke hva barnet skal
gjøre, men hvordan tolken skal forholde seg for ikke
å bli en sperre i kommunikasjonen mellom de to som
faktisk har behov for å kommunisere (barnehagelærer og
barnet, evt. barn-barn). Mer presist, det er ikke tolken
som skal svare barnet, men tolke barnets henvendelse
for barnehagelærer. Særlig i de mer ustrukturerte
situasjonene henvendte barna seg direkte til tolkene.
Dette viser store variasjoner i vår studie, noen barn virker
svært komfortable med tolkene, og tar tolken i bruk,
andre virker mer usikre, og er mer passive overfor tolkene.
Vi tolker det slik at det å åpne for mer ustrukturerte
situasjoner gjør tolkens rolle og oppgave mer uklar for
barna. Det virker som om det er lettere også for barna
å forholde seg til tolken, bare som tolk dersom de
praktiske, sosiale og fysiske rammene støtter opp om
rollen. De fleste barna i studien vår svarte på spørsmål og
henvendelser fra fagpersonen eller andre, men de fleste
tok ikke egne initiativ til samtaler med andre enn tolken,
selv om ett til to barn var svært aktive med å bruke
tolken selvstendig. Vi kan tenke oss at dette er noe som
vil kunne utvikle seg etter hvert som barnet blir trygg i
barnehagen ( Jf Drugli 2010) og får mer erfaring med
å bruke tolk. Gjennom økt erfaring vil nok barna også
tilegne seg økt kunnskap og forståelse av tolkens rolle og
oppgaver. Barn må altså også lære å bruke tolk. Tolkens
måte å være tolk på og barnehagelærers måte å være
en ansvarlig fagperson på, vil ha betydning for barnets
læringsprosess i dette. Samarbeid og felles forberedelser
vil kunne være en forutsetning for å få dette til.
Barn er forskjellige og trenger derfor ulik behandling
Det er ikke bare tolker som har ulike kvalifikasjoner og
personlige egenskaper. Barn er også forskjellige. Barn har
ulike behov i relasjoner og til omsorgsnivå og struktur
i relasjonen ut fra utviklingsnivå, erfaringsbakgrunn,
om de for eksempel er traumatiserte eller ikke og evt.
andre utviklingsforstyrrelser eller sykdomstilstander.
Livssituasjon og de miljøbetingelser barnet lever i, som
for eksempel ved migrasjon, opplevde tap og seperasjoner
spiller også inn i forhold til barnets relasjonelle behov.
Temperament eller personlighet hos barnet spiller også
inn, trolig sterkere enn hos voksne. Noen barn i prosjektet
var svært sjenerte og innadvendte, andre engstelige og
redde, andre utadvendte. Ressurser og ferdigheter syntes å
variere over et stort spekter i denne gruppen på 8 barn.
Vi vil hevde at, ut fra et rettighetsperspektiv og et
perspektiv som i varetar det enkelte barns integritet, bør
det være slik at barn også må få være med å bestemme
når det skal tolkes og når det ikke skal tolkes, dog med
unntak. For eksempel når den andre av ulike grunner
har et sterkt behov for å sikre seg at det de formidler
blir forstått. Barn må kunne få gi sitt samtykke til
tolking. Kommunikasjon via tolk kan ellers i en del
sammenhenger lett bli et maktovergrep. Noen barn
liker å være alene og ikke ha andre så tett på, andre
både ønsker og makter tettere og flere relasjoner på
en gang. Det er ikke lett å sette opp faste regler for
hvordan tolking for barn skal organiseres og utøves.
Det krever smidighet, fintfølelse og høy etisk bevissthet
både hos tolk og den voksne tolkebrukeren for ikke
å trå over barnets integritetsgrenser. Det kan variere
fra situasjon til situasjon og fra øyeblikk til øyeblikk.
Ut fra erfaringer i prosjektet ser vi at tolkebruken bør
ha et ritual for avslutning av tolkingen så det er klart
for barnet om tolken kommer tilbake eller ikke, hvor
lenge og ofte tolken skal tolke og ikke. Vi oppfattet
at en del av barna hadde en slags sorgreaksjon med
avvisningsresponser når perioden med tolking opphørte.
Ut fra et rettighetsperspektiv burde det være slik at barn
kunne be om å få tolk. Vi mener at barn som ikke deler
språk med omgivelsen bør få erfaringer med å bruke tolk,
og bevisstgjøres på sine rettigheter til å kunne forstå, slik
at de senere har erfaring og kjennskap nok til hvordan
dette fungerer til at de selv kan be om tolk. Det er også
viktig at de voksne rundt barnet, her barnehagelærerne,
også dyktiggjøres på å være bevist på barnets rettigheter
på dette området.
Ivaretakelse av barn i utfordrende
situasjoner – profesjonell yrkesutøvelse
Barna i dette prosjektet viste seg som svært forskjellige
på mange parametre. Det er grunn til å tenke at disse