Gunneria 80

498

Flora Norvegica

av J.E. Gunnerus

GUNNERIA 80, 2016

artstilfanget. Dahl (1893b: 51–61) gir en oversikt over iallfall noen av bidragene

fra Gunnerus’ nettverk.

For moser har vi et grunnlag for sammenligning med en samtidig kollega:

Hans Strøm. Hans moseherbarium finnes i TRH, og ble gransket av Hagen

(1914). Hagen (1897) behandler Gunnerus og Strøm i egne kapitler – et godt

utgangspunkt for vurdering av de to opp mot hverandre. Hagens bedømmelse

av Gunnerus som bryolog er følgende: Fem arter, som tidligere var beskrevet

av Oeder under frasenavn i

Flora Danica

førte Gunnerus over til Linnés

navn på artene. Her foretok Gunnerus en aldri så liten modernisering. Mange

angivelser av moser i

Flora Norvegica

kan ikke verifiseres fordi belegg

mangler. Men på grunnlag av det som kan kontrolleres, mener Hagen (1897:

27) at «gjennemgåelsen af disse taler ikke ubetinget til fordel for Gunnerus som

bryolog.» Hagen har forståelse for feilbestemmelser og feil som Gunnerus gjentar

fra andre kilder, Gunnerus’ faglige utgangspunkt som amatør tatt i betraktning.

Men for andre feilbestemmelser «er man kommet ud over de tilladelige

fejlgrændser.»

Strøm var også teolog og autodidakt. Hagen (1897) kaller ham «uden

sammenligning den mest fremragende norske naturforskeren i forrige århundre,

men også den, hvis bryologiske arbejder nu er minst kjendte». Senere fikk Hagen

anledning til å studere Strøms moseherbarium, som stammer fra Strøms tid som

prest i Eiker i Buskerud (1779–97), mest fra 1784 og senere. Strøm leverte i løpet

av en kort periode (1788–91) «de vigtigste bidrag til kundskaben om Norges

mosflora, som overhodet fremkom i det 18de århundrede.» Han beskrev fem arter

som nye for vitenskapen og anga 70 arter for første gang fra Norge. Det er hevet

over tvil hvem som var bryologen av de to: Hans Strøm gikk Gunnerus en høy

gang.

Lynge (1921) utførte en sammenligning mellom anførslene av lav i

Flora

Norvegica

og lavbeleggene i herbariet. Han bemerker også at mange av

anførslene ikke er representert i herbariet og at Gunnerus’ bestemmelse derfor

ikke kan bekreftes. Innledningsvis sier Lynge at herbariet «contains interesting

things», men han unnlater å påpeke hva han fant interessant. Enkelte belegg

inneholder flere arter, og ikke nødvendigvis den arten som Gunnerus har angitt

for belegget. Lynge lar være å konkludere om Gunnerus’ evner som lichenolog,

men man aner at lavsamlingen nærmest har historisk interesse, ikke mer. Senere

granskninger av lavene ser ikke ut til å ha frembrakt noe vesentlig nytt.

Gunnerus’ befatning med alger (93 av anførslene i floraen) var langt mer

omfattende og ga vesentlig større faglig utbytte. Floraen og herbariet avslører

både iherdig innsats og frustrasjon over emnet. Flere arter beskrives gjentatte

ganger, under forskjellige navn, og forfatteren diskuterer med seg selv og andre,