505 / 508
GUNNERIA 80, 2016
503
Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad
en pekepinn om Gunnerus’ innsats ved å sjekke opplysninger om eldste referanse
og eldste bevarte herbariebelegg slik de er uttrykt i de fire bindene av «Det norske
floraatlaset» (Fægri 1960, Gjærevoll 1990, Fægri & Danielsen 1996, Elven
& al. 2013). For en rekke arter er imidlertid opplysningene i disse arbeidene
feilaktige, ikke minst fordi forfatterne ikke har sjekket Gunnerus’ herbarium. Det
må derfor tas et lite forbehold for tallene nedenfor, fordi ikke alle opplysningene
i de nevnte kildene er helt pålitelige. Resultatet er likevel overraskende.
Flora
Norvegica
er den første kilden som angir at 24 arter (minst) vokser i Norge,
uten belegg, men der opplysningene kan anses som troverdige. Blant herbariets
belegg er det ca. 102 som er det eldste kjente for en art som vokser i Norge: for
14 kystplanter, 18 fjellplanter, 26 arter med sørlig-sørøstlig utbredelsesmønster og
44 østlig-nordøstlige. Særlig for fjellplanter og østlige-nordøstlige arter skyldes
førstebeleggene Gunnerus’ aktivitet på visitasreiser og materiale som ble sendt
ham fra nettverket. Dessverre er ikke så rent få av disse førstebeleggene ikke
forsynt med funnsted og dato. Noen av dem er omtalt ovenfor. Fordi Gunnerus
var en av de tidligste til å samle planter i Troms og Finnmark, kom han til å bli
den første til å belegge flere omdiskuterte taksa, f.eks. russevier
Salix glauca
subsp.
appendiculata
, lappbleikvier
Salix hastata
subsp.
subintegrifolia
og
russesoleie
Ranunculus subborealis
subsp.
subborealis
. Disse er nylig ombestemt
fra henholdsvis myrvier
S. glauca
(nr. 341.4), skogselje
Salix caprea
(nr. 252.2),
og
Ranunculus acris
(nr. 159.9) (for de to siste se Elven & al. 2013).
Flora Norvegica
, bedre eller dårligere enn sitt rykte?
Gunnerus var autodidakt. Han startet sine botanikksysler som godt voksen
og holdt på i 13–14 år, mens han skjøttet stillingen som biskop i et vidstrakt
bispedømme. Mannen og verket er bemerkelsesverdig, men de botaniske
arbeidene er av ujevn kvalitet. Hva har Gunnerus’ streben i det botaniske gitt
ettertiden?
Gunnerus etterlot seg 1) et stort studieherbarium og 2) et floraverk, begge med
mange feil og mangler. Floraen ble påkostet trykking fordi studenten hadde
vyer om folkeopplysning (men feilregnet seg der) og samtidig ville promotere
nordmenns evne til vitenskapelige sysler. Floraen byr på en veksling mellom
kunnskap
, der enkelte arter beskrives nøye og etter egne erfaringer;
antagelser
,
der man støtter seg til tallrike referanser (som kunne være temmelig gale eller
misvisende, sågar irrelevante) og
gjettverk
. Som oversikt over floraen i Norge er
Flora Norvegica
på sett og vis prematur. 3) Gunnerus tilføyde vitenskapen nye
arter, i flere organismegrupper. 4) Herbariet inneholder de eldste norske beleggene
av en rekke arter (første funn i Norge). 5) Herbariet og floraen gir sammen innsyn
i en planteverden som nok har forandret seg en god del på nær 250 år. 6) Floraen
inneholder informasjon om planters betydning for samtidens husholdninger. 7)