503 / 508
GUNNERIA 80, 2016
501
Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad
Noen arter som er hentet fra litteraturen er tatt med opp uten at det var berettiget
på hans tid, fordi de da ikke var kjent fra Norge. Først senere ble de funnet her.
Referert fra Island: mosesildre
Saxifraga hypnoides
(nr. 834), konstatert fra
Norge muligens først i 1815, eller kanskje så sent som 1895 (Fægri 1960). Fra
Island også dvergsyre
Koenigia islandica
(nr. 1073), først rapportert i 1799–1800
(Gjærevoll 1990) og lapprose
Rhododendron lapponicum
(nr. 1075) med første
pålitelige funn i 1787 (Gjærevoll 1990). Om den siste spår
Flora Norvegica
at den
finnes «sannsynligvis andre steder i de norske fjell». Fra Færøyene: kystblåstjerne
Tractema verna
(nr. 1068 som
Scilla)
, en litt rotete oppdagelse, muligens først
mot slutten av 1800-tallet (Fægri 1960). Floraen tar også med storak
Cladium
mariscus
(nr. 1082) og kongsbregne
Osmunda regalis
(nr. 992) – neppe som en
spådom om fremtidige funn. For den første stoler man på en kilde, for den andre
gjøres en grov feilbestemmelse. Begge disse kommer langt ut i del 2. Igjen kan en
spørre: hvis feil var det som tilslutt kom på trykk?
3 Nytteplanter.
Floraen omfatter knapt 20 hageplanter og andre dyrkede planter.
Disse er trolig tatt med fordi de var økonomisk viktige, og «alle» burde kjenne
dem. Noen kan være rene prydplanter, noen kan ha hatt en viss nytteverdi som
medisinplante, fargeplante eller lignende, andre var matplanter, som hageselleri
Apium graveolens
(nr. 228) og ert
Pisum arvense
(
sativum
) (nr. 76), eller
introduserte fôrplanter som gull-lusern
Medicago sativa
ssp.
falcata
(nr. 648),
engsvingel
Schedonorus
arundinaceus
(
pratensis
) (nr. 930) og kjempesøtgras
Glyceria maxima
(nr. 200). Dyrking av fremmede arter for fôrproduksjon var i en
tidlig fase, og i floraen fikk man vist at man fulgte med i utviklingen i en viktig
del av næringslivet.
4 Ugress i kulturmark
. Det er liten grunn til å tvile på at Gunnerus kjente
mange av dem, men feilbestemmelser forekommer også i den gruppen.
Flora
Norvegica
gir et lite innblikk i norsk floras utvikling opp til i dag. Blant annet
har ugressfloraen trolig endret seg mer enn vi har forstilt oss. I dag er mange av
1700-tallets leie ugress blitt sjeldne eller har omtrent forsvunnet fra ugressfloraen
(Fremstad 2009), som klinte
Agrostemma githago
(nr. 624), kornblomst
Centaurea cyanus
(nr. 303), gullkrage
Chrysanthemum
(
Glebionis
)
segetum
(nr.
622), tappgåseblom
Anthemis cotula
(nr. 220) og gullhavre
Avena
(
Trisetum
)
flavescens
(nr. 920) og en rekke andre. For gårdbrukeren Gunnerus var det viktig
å kjenne ugress og andre arter som berørte avlingene, bl.a. gode fôrplanter. For
disse gruppene er
Flora Norvegica
en ikke ubetydelig historisk kilde.
5 Utrolige funn.
Flora Norvegica
omfatter en rekke arter som angis fra steder
eller områder der vi ikke har andre opplysninger om at de er observert eller
samlet, hverken før eller senere. Men noen av dem er belagt i herbariet. En del
slike funn er omtalt av Jørgensen & Fremstad (2012). Noen av artene som er
med i floraen beror trolig på feilbestemmelser, noen er kulturspredte arter med