504 / 508
502
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
sporadiske, tilfeldige forekomster, noen kan skrive seg fra Sverige. Men en
gruppe hjemlige arter er fremdeles verdt å merke seg, selv om de kan ha blitt
avfeid tidligere (f.eks. av Blytt 1847 og Fægri 1960). En skal ikke se bort fra at
funnsteder som i dag virker urimelige, kan ha huset artene i en tid da både natur-
og kulturlandskap var vesentlig annerledes enn i dag. En kan ikke uten videre
avfeie at klokkesøte
Gentiana pneumonanthe
(belegg 96.3) på Gunnerus’ tid
vokste i Gudbrandsdalen (Fremstad & Jørgensen 2011).
Vassaloe
Stratiotes aloides
(nr. 653, ikke belagt i herbariet) skulle vokse i det
nordlandske sogn Ofoten, i grøfter under vann. Dette minner mistenkelig om
Linnés funn av arten i Kemi under Lappland-reisen (Linné 1737, nr. 222), som
floraen også refererer til. Hans kilde for at arten vokser i Ofoten er ukjent.
Myrkongle
Calla palustris
(belegg 727.1 uten sted og dato) skulle vokse i sumper
i lavlandet i Nordlandene. Kilde for forekomst i nord er ukjent. Pilblad
Sagittaria
sagittifolia
(nr. 875, ikke belagt) angis fra Varanger i Øst-Finnmark, der iallfall
en
Sagittaria
-hybrid er påvist senere (Elven & al. 2013). Det kan ha vært arten,
eller hybriden, som floraen refererer til – angivelsen er altså ikke så utrolig
likevel. Svartkurle
Nigritella nigra
(belegg 445.1-2) skulle vokse i Verdal og
Snåsa i Nord-Trøndelag, der de ikke er kjent i dag, men ikke så urimelig når en
tar utbredelsen av arten i Sverige i betraktning. Det er nettopp ved å se på artenes
forekomster på tilsvarende breddegrad i Sverige og Finland at det kan være
sannsynlig at de nevnte artene vokste i Norge på 1700-tallet, om enn så sjeldne
at det skulle lite til for at de forsvant for godt. Noen av dagens botanikere ville
nok også hevde at Gunnerus’ belegg 26.11, som er finnmarksnøkleblom
Primula
nutans
ssp.
finmarchia
neppe kan være fra Tromsø som angitt på arket, for derfra
er ikke arten kjent. Men kanskje vokste den der i 1767?
At fuglerede
Neottia nidus-avis
(nr. 963, ikke belagt) ble funnet i Snåsa er heller
ikke så usannsynlig på bakgrunn av senere funn i Nord-Trøndelag og Nordland.
Enkelte andre angivelser fra de nordligste fylkene er også umulige å etterprøve,
men ikke helt usannsynlige.
Flora Norvegica
får en til å lure på forhold rundt
flora og plantegeografi for 250 år siden – og på et par århundrers floradynamikk
som i dag er vanskelig å etterprøve.
Flora Norvegica
gir oss gåter det blir vanskelig, kanskje umulig å løse, som
spørsmålet om
Polypodium
(
Polysticum
)
setiferum
(nr. 976) virkelig vokser i
Norge? Og hvordan oppsto den merkelige fremstillingen av ugrasmure
Potentilla
norvegica
(nr. 145), som også Linné refererer til fra Norge.
6 Første angivelser
fra Norge. I hvilken grad var Gunnerus den første som angav
en karplante fra Norge? Dette aspektet har ikke vært belyst før. Å konstatere
det for alle artene i
Flora Norvegica
ville kreve arbeid med den samlede
herbariedatabasen og gjennomgang av mye gammel litteratur. En kan imidlertid få