Gunneria 80

500

Flora Norvegica

av J.E. Gunnerus

GUNNERIA 80, 2016

flaskestarr

Carex rostrata

fra nr. 89 sennegras

C. vesicaria

, et angivelig belegg

av en fruktstand av liljekonvall

Convallaria majalis

(nr. 179.2) viser seg å være

av lintorskemunn

Linaria vulgaris

– og flere andre. I slike sammenhenger dukker

også fremmede arter opp, som

Scutellaria hastifolia

blant nr. 128 skjoldbærer

Scutellaria galericulata

og rødhyll

Sambucus racemosa

utrolig nok fra nr. 217

sløke

Angelica sylvestris

! En del arter er anført to eller flere ganger, med ulike

navn, fordi Gunnerus ikke har forstått variasjonen i artene. Eksempler er nr.

383 og 384 som begge er elvesnelle

Equisetum fluviatile

, henholdsvis uten og

med sidegrener; tuesildre

Saxifraga cespitosa

(nr. 689 og 1047)

som riktignok

er formrik i blomsterform og -farge; gulsildre

Saxifraga aizoides

(nr. 24 og

541) av samme grunn. Noen andre som har skapt forvirring er diverse arter i

nellikfamilien Caryophyllaceae, myrklegg-arter

Pedicularis

og selje/vier/pil

Salix

For den siste problem-slekten har Gunnerus forståelse fra bredt botanisk hold like

til i dag.

2 Autoritetstro

En god del arter er ført opp utelukkende etter de botaniske

referansene (se kap. 2 Gunnerus’ botaniske kilder). Sparsom tekst og fravær av

belegg i herbariet gir inntrykk av at han har stolt eller håpet på at artene finnes

i Norge. Av og til har det slått til, andre er til dags dato ikke funnet i Norge. De

ikke-norske artene er tatt ut fra svenske kilder, noen vokser i mellom-europeiske

fjell, et par holder sågar til i Middelhavsområdet. I del 2 er arter fra nordlige land

inkludert, etter opplysninger fra ferske danske kilder. Eksempler på ikke-norske

arter i floraen, etter svenske kilder (noen er registrert i Norge i de seneste årene):

naverlønn

Acer campestre

(nr. 637), vassblink

Hottonia palustris

(nr. 1062),

svenskegras

Sesleria caerulea

(nr. 610), storvasskjeks

Sium latifolium

(nr. 651),

rosmarinvier

Salix repens

var.

rosmarinifolia

(nr. 820) og en rekke basekrevende

orkidéer. Noen mellom-europeiske arter: storjonsokkoll

Ajuga alpina

(nr. 1099),

Arenaria ciliata

(nr. 1078),

Hornungia alpina

(nr. 1069),

Pedicularis foliosa

(nr. 1111),

Ranunculus aconitifolius

(nr. 85). En fremmed art (fra sørøstligste

Europa) som han mener vokser naturlig hos oss er skjørpil

Salix fragilis

(nr.

251). Mediterrane arter:

Posidonia oceanica

(nr. 1079) og

Vallisneria spiralis

(nr.

1088). Noen nordlige arter:

Epilobium

(

Chamaerion

)

latifolium

(nr. 1066),

Coptis

trifolia

(nr. 1066, feilnummerert), stjernesøte

Lomatogonium rotatum

(nr. 830),

islandsnattfiol

Platanthera hyperborea

(nr. 827, 828) og

Ledum grönlandicum

(nr. 1067). Linné anga merkelig nok

Vallisneria

fra Nord-Sverige; dermed er den

også blitt med i

Flora Norvegica

. Noen av artene som ikke angår Norge er ført

opp fordi andre gjorde feilen tidligere. Noen feil har en forklaring:

Ranunculus

aconitifolius

var navnet man brukte for hvitsoleie

R. platanifolius

; myrlilje

Tofieldia calyculata

(nr. 190) rommet fremdeles vår hjemlige bjørnebrodd

pusilla

, for den siste var ennå ikke beskrevet som en egen art, og

Primula farinosa

(nr. 26) omfattet den gang også fjellnøkleblom

P. scandinavica