Gunneria 80

GUNNERIA 80, 2016

493

Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad

et eksemplar av Catalogus, se kap. 5 Skrevet om Gunnerus, se også Dahl 1893a:

66). I sitt følge under visitasreisene hadde han også naturfaglig hjelpemannskap,

f.eks. fulgte både Jens von der Lippe Parelius og Jens Finne Borchgrevink med

Gunnerus på den tredje visitasreisen til Nordland–Troms i 1770. Ved botanisering

under visitasreisene hadde han også følge av lokalkjente.

Strevet med

Flora Norvegica

: hvordan ble resultatet?

Hva er en flora? Ordet er tvetydlig og står for enten selve planteartene som vokser

innen et gitt område, eller en «bok» som lister opp og beskriver plantene innen

et område (i dag like gjerne publisert på andre måter). Norge var Gunnerus’

område, ifølge floraens tittel. I kongeriket, i Norden og i Mellom-Europa fikk

han ros og godt omdømme for del 1 av floraen, som var den eneste han opplevde

å se trykt. Hvordan fremstår floraen for botanikere i dag? I forhold til Gunnerus

er vi bedrevitere i botanikk (artskunnskap, planters bygning og formering,

planteøkologi og -geografi), mer drevne i å skrive og redigere botanisk sakprosa –

og med flere skrevne og uskrevne regler for hvordan ting kan/bør/skal gjøres. Vi

har også andre redskaper og teknikker tilgjengelige (bl.a. mikroskoper, kjemiske

og genetiske metoder, regneark og tekstbehandling) samt faglitteratur. Det

følgende er et forsøk på å vurdere

Flora Norvegica

både i forhold til samtidige

forfattere og fra eget ståsted. Her vurderes bare

Flora Norvegicas

kvaliteter som

floraverk. Angivelsene av (mer eller mindre) norske navn, plantenes bruk og nytte

lar vi ligge.

Enhver vurdering av

Flora Norvegica

støter på et stort og uløselig problem. For

del 2 vet vi ikke hva som er resultat av biskopens eget arbeid (med assistenters

hjelp) og hva som måtte være føyd til senere under ferdigstillingen for trykking

etter hans død. Nevøen (se N.D. Gunnerus’ forord i del 2) hedret sin farbror

ved å redigere hans etterlatte materiale for del 2 og publiserte det i hans navn.

Mange av merkverdighetene som særlig finnes i del 2 kan skyldes nevøens for

ukritiske redigering av stoffet. På den annen side er det ett forhold som taler for

at Gunnerus mente at (i det minste noe av) materialet var klart for trykking; det

at tittelbladet, datert 1772, og noe av innholdet allerede var påkostet trykking da

Gunnerus uventet døde.

Floraens mangel på orden

For dagens botanikere er det ganske uhørt og faglig uakseptabelt å presentere

drøyt tusentalls karplanter, moser, sopp, lav og alger i en helt vilkårlig rekkefølge,

nummerert fortløpende. Gunnerus begrunner kaoset med tidsnød. Han bøtte på

det ved å sørge for at det ble utarbeidet registre for vitenskapelige navn, ett slikt