19 / 508
GUNNERIA 80, 2016
17
Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad
skrifter ble trykt på dansk. Likevel valgte han latin for floraen. Tekstene har derfor
vært bortimot ugjennomtrengelige for de fleste, også flertallet av botanikere
før oss. Dermed er mye av informasjonen i floratekstene ikke blitt forstått. For
latinkyndige som ikke er bevandret i botanikk, er det heller ikke enkelt å trenge
gjennom tekstene, etter som Gunnerus ikke var stiv (i likhet med mange av
hans samtidige) i planters morfologi og botanisk terminologi. De beskrivelsene
han begir seg ut på (dvs. som ikke er sakset fra andre forfattere) er enten enkle
oppramsinger av artkarakterer eller ordrike, kronglete og av og til vanskelige å
skjønne (og oversette).
Gunnerus var, i motsetning til Linné, en meget belest og lærd latiner. Hans
latinske stil til artium ble belønnet med praeceteris og innberettet til Kongen
(Jørgensen 2010). Gunnerus fører en elegant penn når han skriver sin latin.
Men å oversette latin til norsk er som å løse kryssord eller sudoku. Verbal- og
kasusformer må stemme helt overens, og det må ikke være en eneste bokstav som
ikke føyer seg inn i den logiske helheten. Dette krever inngående kjennskap til
den latinske grammatikken, ellers kan det lett oppstå feiltolkninger, særlig når det
er feiltrykk i originalteksten, som det er en del av.
Gunnerus bruker noen velkjente retoriske grep fra antikken, f.eks. i
artsbeskrivelse nr. 192
Alchemilla vulgaris
: «blando cum morsu» -- «med et
vakkert bitt», et
hyperbaton =
overstigning. Det innebærer at man skiller fra
hverandre ord som hører sammen ved at ett eller flere ord «stiger over» og
plasseres imellom. Et annet eksempel er
hypallage
, dvs. at en egenskap overføres
fra ett ord til et annet. Eksempel: «gresset lar seg slå med en vanskeligere orv»,
dvs. «det er vanskeligere å slå gresset med en orv». Gunnerus’ latin er helt
i overensstemmelse med nylatinens grammatikk, som bare på visse punkter
avviker noe fra den klassiske utgaven av språket. Noen setninger er lange og
uoversiktlige, med mange innskutte bisetninger. Men de er, med få unntak, til å
finne ut av. Det er som regel mulig å få alle brikkene til å falle på plass. Vi har
imidlertid møtt noen utfordringer når det gjelder nylatinske uttrykk for planter,
sykdommer og medisiner m.m. Her har vi hatt hjelp fra andre, se forordet. Vi har
forsøkt å følge prinsippet «så ordrett som mulig, så fritt som nødvendig». Der
oversettelsen er blitt litt for omstendig, har vi forsøkt å forenkle. I de tilfellene
Gunnerus’ tekst blir vanskelig å fatte, eller i de tilfellene der det er feil eller
misforståelser, forsøker vi å oppklare dette i hakeparenteser [ ] eller noter. I
tillegg kommer at den botaniske terminologien var lite utviklet slik at det var
vrient å beskrive plantenes oppbygning (morfologi) på en entydig måte. Enkelte
plantedelers funksjon var også ukjente eller uklare og ble følgelig beskrevet i
vendinger som i dag synes særlig kompliserte.