Gunneria 80

Flora Norvegica

av J.E. Gunnerus

GUNNERIA 80, 2016

i mai 1776 i det tiende bindet av det danske vitenskapsakademiets skrifter.

Henvisningene er sikkert ett av tilleggene som N.D. Gunnerus gjorde. Dette viser

at Krovoll & Nettelbladt (1985) har rett i at del 2 kom ut i 1776.

Arbeidet med

Flora Norvegica

og andre naturstudier kostet Gunnerus dyrt. I et

brev til myndigheter i København om å få kjøpe Berg prestegård, påpeker han

«saasom jeg desuden har store Udgifter, unge fattige Venner at forsørge og koster

desuden aarlig nogle 100 rdlr. paa mine Naturalie Samlinger, hvilke bliver efter

Haanden i vore Trondhiemske Actis publico bekjendt, ei at melde om min

Flora

Norvegica

, hvoraf jeg tænker til Sommeren at udgive de 1ste Stk, som vil koste

mig noget anseeligt, og der er enhver bekjendt, jeg var i Gield da jeg kom til

Trondhiem» (WikiStrinda 05.12.2013 om Berg prestegård).

Språket

Det kan synes merkelig at den første norske floraen ble skrevet på latin, men

latin var tidens

lingua

franca

, omtent som dagens engelsk. Gunnerus’ fremste

forbilder, Linnés

Flora Suecica

og Oeders

Flora Danica

, er begge skrevet på

latin. Dessuten var floraen neppe primært skrevet for nordmenn, men for å

vise det lærde Europa hva Norge hadde av botaniske rikdommer og at vi hadde

kunnskaper om dem. Gunnerus var en stor nasjonalist. Vennen Peder Suhm sier at

Gunnerus kom til Trondheim fylt av «en brændende Iver for Norges Ære», og at

han ønsket å gjøre «Norge ligeså berømt og oplyst i Videnskaberne som de mest

bekendte Lande i Europa.» Som nordmann ønsket han å belære Europa om vår

flora, og det måtte da gjøres på latin. Gunnerus var naturligvis klar over at boken

på denne måten ikke var tilgjengelig for nordmenn flest. Han tumlet med tanken

om å oversette den til dansk, men dette klarte han ikke å gjennomføre. Mens

det kom parallelle danske (og tyske) utgaver av

Flora Danica

, kom aldri

Flora

Norvegica

ut på dansk.

Publisering på latin var stikk i strid med opplysningstidens synspunkter om at

resultater av vitenskapelig arbeid og ny kunnskap skulle spres til et størst mulig

publikum, i en språkdrakt som flest mulig av rikets innbyggere hadde forutsetning

for å forstå. Gunnerus begrunner sitt språkvalg på en underlig måte i forordet til

del 1: Han var redd for at mengden av botaniske faguttrykk ville skremme bort

alle ulærde lesere! Da kunne han tydeligvis like godt bruke latinen til å holde dem

helt borte fra floraen. Det ironiske er at Gunnerus selv ikke var stø i botaniske

faguttrykk.

Jakobsen (2015) gir et bilde av diskusjonen omkring spredning av kunnskap

i Danmark–Norge på 1700-tallet. Gunnerus støttet tidens dreining fra latin til

datidens dagligmål og dansk skriftspråk, og sørget for at Vitenskapsselskapets