Gunneria 80

Flora Norvegica

av J.E. Gunnerus

GUNNERIA 80, 2016

mange tilfeller er det åpenbart at han skriver av fra andre forfattere. Det gjelder

merkelig nok også for gran, et tre han må ha kjent godt, men ikke kan ha studert

nærmere. Han blander inn karakterer til edelgran

Abies

i beskrivelsen, en vanlig

sentraleuropeisk misforståelse som er helt unødvendig på våre breddegrader,

der edelgran ikke fantes på Gunnerus’ tid. Særlig i del 2 er det ukritisk ført opp

en rekke arter som han ut fra litteraturangivelser fra naboland antar kan finnes i

Norge. For flere plantegrupper diskuterer han arters avgrensning og taksonomiske

tilhørighet med seg selv, og med Linné, som det fremgår av brevvekslingen

mellom dem (Amundsen 1976). Det gjelder f.eks. slektene sildre

Saxifraga

søte

Gentiana

og ikke minst gjelder det alger som i stor grad behandles som

Fucus

(brunalger),

Ulva

Conferva

(grønnalger). Behandlingene av enkelte

arter, slekter og grupper kan virke som hastverksarbeider. I det minste synes

Gunnerus’ planer om trykking av del 2 som ganske så premature. Etter at

Gunnerus døde i september 1773, tok nevøen Niels Dorph Gunnerus over og

gjorde rettelser og tilføyelser, uten at vi i dag kan si nøyaktig hvilke og i hvor stort

omfang.

De fleste artene i floraen er hjemlige, viltvoksende arter, men både floraen og

Gunnerus-herbariet inneholder en del kulturplanter. De er nok for det meste

dyrket på hans egen gård eller i nærområdet. Gunnerus gir også i en del tilfeller

råd om hvordan man best skal kunne plante nyttig arter. En del herbariebelegg

er åpenbart ikke fra Norge. De kan skrive seg fra Sverige eller Danmark og har

kommet til Gunnerus via assistentene som studerte i Uppsala eller er sendt ham

fra kolleger i utlandet. Opphavet til noen av disse beleggene skulle vi svært gjerne

ha visst mer om.

Bregner

Gunnerus studerte flere arter meget nøye. Det gjelder særlig de bregnene som

han synes å ha vært særlig opptatt av. Det er nok ikke tilfeldig at den første arten

i verket er strutseving

Matteuccia struthiopteris

som han behandler i detalj (over

to sider). Det er klart at han har gjort feltstudier når det gjelder bladenes utvikling

i løpet av sesongen, og at han dessuten har studert sporehopene i sitt mikroskop

(egentlig en lupe, Eckblad 1984). Han er en av de første, om ikke den første, som

beskriver sporangienes

annulus

som en fortykket skrå linje som er elastisk siden

den ekspanderer i vann under mikroskopet. Dette har han åpenbart gledet seg over

å oppdage, for han morer seg over at autoritetene har ment at sporehopene bare

var brune flekker på bladene. Imidlertid forstår heller ikke Gunnerus sporenes

funksjon (han kaller dem

semina

= frø). Bregnenes livssyklus ble klarlagt først

hundre år senere. Under flere bregnearter har han kommentarer til taksonomien,

artenes variasjon og deres slektstilhørighet.

Gunnerus anskaffet et «mikroskop»,

egentlig en lupe, fra England i 1763.

I auksjonskatalogen over Gunnerus’

dødsbo (Catalogus subellectilis

… 1774: 180) går det under

navnet «Microscopium Cuffianum

aquaticum». Det ble solgt for 10

speciedaler. Foto Per E. Fredriksen.