15 / 508
GUNNERIA 80, 2016
13
Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad
• Vitenskapelig navn. Etter Gunnerus’ vitenskapelige navn er det vitenskapelige
navnet og norske navnet som brukes på arten i dag (gjeldende vitenskapelige
og norske navn) angitt i hakeparentes, etter Artsdatabankens Artsnavnebase på
Internett (lest desember 2015).
• Beskrivelse av arten. Disse er korte, for det meste oppramsing av
bygningstrekk hos plantene. De aller fleste er temmelig dårlige, og mer eller
mindre «lånt» fra andre verker. Ofte er det umulig bare ut fra beskrivelsen å
vite hvilken art Gunnerus sikter til. Beskrivelse mangler for noen arter.
• Beskrivelsene etterfølges av synonymer og referanser til eldre og samtidige
verk som omtaler arten, ev. under andre artsnavn, ofte førlinnéiske
frasenavn. Av plasshensyn er litteraturreferansene ikke gjengitt i den
norskspråklige utgaven. Lesere som ønsker tilgang til referansene finner dem
i Nasjonalbibliotekets eller Gunnerusbibliotekets nettversjoner (se under
Forord). De viktigste referansene under navnene og ellers i teksten er gjort rede
for i kap. 2 Gunnerus’ botaniske kilder.
• Artens norske navn, dialektnavn, samiske navn, navn på andre språk. De
fremmedspråklige populærnavnene vises i de skannede originaltekstene på
Internett, men er ikke tatt med i oversettelsen.
• Omtale av voksested (habitat) og angivelse av hvor Gunnerus eller andre har
funnet arten. Se kap. 3 om Gunnerus’ informanter og givere for en oversikt
over hans kontakter når det gjelder planter. Voksestedbeskrivelsene er meget
kortfattet.
• Bruk av arten, basert på Gunnerus’ egne eller andres erfaringer og
observasjoner, også her med mange litteraturreferanser. Slike som står inne i
løpende tekst er gjengitt i sin opprinnelige, ofte sterkt forkortede form. Se kap.
2 Gunnerus’ botaniske kilder.
• Noter: kommentarer til Gunnerus’ tekst eller hans herbarium som finnes
i de vitenskapelige samlingene til NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for
naturhistorie (herbarium TRH). Mange av henvisningene til herbariet viser at
Gunnerus ofte bestemte artene feil og at han kunne blande sammen flere arter,
f.eks. innen slektene
Salix og Saxifraga
, men også ofte ellers. Dette er hva en
kan forvente ut fra tidens kunnskapsnivå og mangelen på referansesamlinger.
Uten notene ville leseren av floraen få et feilaktig inntrykk av hva Gunnerus
faktisk så og beskrev.
• Illustrasjoner i form av ark med arten (belegg) i Gunnerus’ herbarium. Av
plasshensyn er det foretatt et skjønnsomt utvalg av arter. For arter det finnes
flere belegg av, er det valgt et «pent» eller representativt eksemplar. Plansjene
med planteillustrasjoner i kobberstikk er gjengitt i sin helhet bakerst i hver av
floraens to deler (henholdsvis tre og ni plansjer) og henvises til i tekstene.
• Fargefoto av utvalgte arter er føyd til.