GUNNERIA 80, 2016
15
Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad
1 HVORDAN FLORAEN BLE TIL
OG HVA DEN INNEHOLDER
Det er nokså uklart hvorfor Gunnerus gikk i gang med en flora. Han sier selv i et
brev til Carl von Linné at han gjør det fordi ingen av hans landsmenn er villige
til det (Jørgensen 2009). Dette skriver han i 1764, flere år etter at han kom til
Trondheim. Han hadde først interessert seg for dyr, spesielt de som er knyttet til
havet. Peder Suhm (1728–98) har hevdet (1793) at det var han som påpekte for
Gunnerus at det var behov for en norsk flora og at det ville være en passende
oppgave for biskopen. Jørgensen (2010) har antydet at det var tyskeren G.C.
Oeders reise i Norge i 1758 for å samle planter til
Flora Danica
, som ansporet
nasjonalisten Gunnerus til å gjøre et forsøk. Ove Dahl (1893a: 12) mente at
utgangspunktet var det store inntrykket naturen i Nord-Norge gjorde på Gunnerus
under den første visitasreisen i 1759. Alle disse forholdene kan ha bidratt til at
han startet arbeidet med en norsk flora. Gunnerus’ kommentarer til Linné tyder
i høy grad på at det nasjonale elementet har spilt en stor rolle, uansett hva eller
hvem som var årsak til arbeidet med floraen. Det kommer tydelig til uttrykk i
korrespondansen med Linné (Amundsen 1976) at han ser det som en del av sitt
religiøse oppdrag å kartlegge naturen, Guds skaperverk. Det er følgelig ikke
primært en naturvitenskapelig oppgave Gunnerus ser for seg. I tillegg til de
nasjonale og religiøse beveggrunnene kommer nok også det nasjonaløkonomiske
som han neppe selv primært var svært opptatt av, selv om han som biskop var
en del av Kongens nettverk. Kong Kristian VII (som etterfulgte Frederik V i
1766) var beviselig opptatt av rikenes naturressurser, deriblant plantene. Faktisk
angis det i tittelen at det er hovedsakelig økonomisk viktige arter Gunnerus tar
med i floraen. Dette er nok mest skuebrød, da en slik seleksjon er vanskelig
å påvise. Del 1 (Pars prior), som er tilegnet Majesteten, kom ut i 1766 og ble
trykket hos J.C. Winding i Trondheim, selv om Gunnerus helst ville ha dette
gjort i København. Del 2 (Pars posterior) ble fullført av brorsønnen Nils Dorph
Gunnerus og forlagt i København hos F.C. Pelt. Trykkåret 1772, som er angitt på
tittelbladet, viser at trykkingen startet før biskopen døde i 1773. I den endelige,
trykte teksten er det ca. 20 steder vist til et arbeid som Rottbøll publiserte