Gunneria 80

GUNNERIA 80, 2016

Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad

1 HVORDAN FLORAEN BLE TIL

OG HVA DEN INNEHOLDER

Det er nokså uklart hvorfor Gunnerus gikk i gang med en flora. Han sier selv i et

brev til Carl von Linné at han gjør det fordi ingen av hans landsmenn er villige

til det (Jørgensen 2009). Dette skriver han i 1764, flere år etter at han kom til

Trondheim. Han hadde først interessert seg for dyr, spesielt de som er knyttet til

havet. Peder Suhm (1728–98) har hevdet (1793) at det var han som påpekte for

Gunnerus at det var behov for en norsk flora og at det ville være en passende

oppgave for biskopen. Jørgensen (2010) har antydet at det var tyskeren G.C.

Oeders reise i Norge i 1758 for å samle planter til

Flora Danica

, som ansporet

nasjonalisten Gunnerus til å gjøre et forsøk. Ove Dahl (1893a: 12) mente at

utgangspunktet var det store inntrykket naturen i Nord-Norge gjorde på Gunnerus

under den første visitasreisen i 1759. Alle disse forholdene kan ha bidratt til at

han startet arbeidet med en norsk flora. Gunnerus’ kommentarer til Linné tyder

i høy grad på at det nasjonale elementet har spilt en stor rolle, uansett hva eller

hvem som var årsak til arbeidet med floraen. Det kommer tydelig til uttrykk i

korrespondansen med Linné (Amundsen 1976) at han ser det som en del av sitt

religiøse oppdrag å kartlegge naturen, Guds skaperverk. Det er følgelig ikke

primært en naturvitenskapelig oppgave Gunnerus ser for seg. I tillegg til de

nasjonale og religiøse beveggrunnene kommer nok også det nasjonaløkonomiske

som han neppe selv primært var svært opptatt av, selv om han som biskop var

en del av Kongens nettverk. Kong Kristian VII (som etterfulgte Frederik V i

1766) var beviselig opptatt av rikenes naturressurser, deriblant plantene. Faktisk

angis det i tittelen at det er hovedsakelig økonomisk viktige arter Gunnerus tar

med i floraen. Dette er nok mest skuebrød, da en slik seleksjon er vanskelig

å påvise. Del 1 (Pars prior), som er tilegnet Majesteten, kom ut i 1766 og ble

trykket hos J.C. Winding i Trondheim, selv om Gunnerus helst ville ha dette

gjort i København. Del 2 (Pars posterior) ble fullført av brorsønnen Nils Dorph

Gunnerus og forlagt i København hos F.C. Pelt. Trykkåret 1772, som er angitt på

tittelbladet, viser at trykkingen startet før biskopen døde i 1773. I den endelige,

trykte teksten er det ca. 20 steder vist til et arbeid som Rottbøll publiserte