Gunneria 80

GUNNERIA 80, 2016

Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad

særlig om de skulle være i farger (håndkolorerte), noe han ble nødt til å gi avkall

på. Han hadde også problemer med tegnerne. Opprinnelig var han svært begeistret

over å finne en utdannet tegner i Trondheim, tyskeren Johannes Schweiger (1703–

88) som hadde kommet til Trondheim i 1740, og som ble en kjent portrettmaler

som innførte rokokkostilen (Schnitler 1920). Etter hvert kjølnet forholdet mellom

de to, åpenbart fordi Schweiger ble lei av Gunnerus’ stadige krav om detaljer.

Han nektet faktisk å gjøre det biskopen forlangte. Han var jo kunstmaler, kjent

for sin elegante penselføring! Når man studerer den første figuren i del 1 av

to bregnearter, er det mulig å forstå Schweigers reaksjon. De øvrige figurene

er betydelig enklere, og den av

Fucus hyperboreus

er direkte feilaktig. Men

heldigvis for Gunnerus dukket det opp en redningsmann, hans «famulus»

(assistent) fra 1766, Jacob von der Lippe Parelius (1744–1827), en tegnebegavet

teologistudent som senere ble sogneprest i Meldal. Han fulgte med biskopen på

reiser og tegnet fra levende materiale, så figurene i del 2 er betydelig bedre. Flere

av hans tegninger ble til og med trykt i

Flora Danica

. De er av stor betydning

også ved typifiseringen av Gunnerus’ nybeskrivelser av arter. De 12 plansjene i

Flora Norvegica

er med i denne oversettelsen til norsk: I–III i del 1, I–IX i del 2.

Litteratur

Schnitler, C.W. 1920. Malerkunsten i Norge i det attende aarhundrede: med billeder efter samtidige

portrætter, vægdekorationer og tegninger. Cammermeyer, Kristianaia. 154 s.

Systematikk

Gunnerus hadde ikke studert botanikk, og det bærer floraen preg av. Han var

en avansert amatør med et godt floristisk blikk. Han behersket litteraturen i

emnet (se kap. 2 Gunnerus’ botaniske kilder), bestemte i en viss grad plantene

korrekt (iallfall for karplanter) og påviste flere arter som «nye» for Norge. Til

sammen er ca. 800 fanerogamer (blomsterplanter) med i floraen. Hans største

bestemmelsesbragd er nok at han klarte å bestemme den meget sjeldne russiske

adventivplanten («ugresset») amarantmelde

Axyris amaranthoides

(nr. 591). Han

beskriver også flere nye arter som fremdeles opprettholdes.

Floraen gjør et spesielt rotete inntrykk på oss i dag siden den ikke er ordnet

systematisk, men det var heller ikke

Flora Danica

. Gunnerus beskrev plantene

slik det passet ham, hulter til bulter. Han beklager faktisk selv i innledningen den

manglende systematiske ordningen og grunngir sitt valg med at det ville ha vært

umulig for ham å få til en systematisk ordnet flora innenfor en rimelig tidsramme.

Dette må han overlate til yngre, kommende krefter.

Selve beskrivelsene er nokså knappe og mangler oftest de virkelig avgjørende

karakterene; bl.a. angis sjelden eller aldri fargen på blomstene i beskrivelsen. I