24 / 508
22
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
Voksesteder
Gunnerus angir ofte hvor han har plantematerialet fra, men griper nokså lett til
betegnelser som «her og der nord til», «i Nordlandene», «vanlig i Nidaros og
andre steder» osv. Han hadde naturligvis ikke oversikt over hvor i landet artene
vokste, og floraen dekker, tross navnet, hovedsakelig Nidaros bispedømme som
strakte seg fra Romsdal til Øst-Finnmark. Men i de tilfellene han selv har sett
arten i felt, og det er ofte, gir han beskrivelser av selve voksestedet, slik at man
i en del tilfeller faktisk kan se på teksten at han hadde sett en annen art enn den
han beskriver. Ett eksempel er krattmjølke
Epilobium montanum
der økologien
han angir passer bedre på bergmjølke
Epilobium
collinum
, som han også har i
herbariet. Hans voksestedsbeskrivelser er knappe, men likevel mer opplysende
enn det man er vant til fra samtidige forfattere. I forhold til dem var han også
ganske flink til å angi hvor og når han har funnet en art. Sted og dato mangler
likevel på mange herbariebelegg, spesielt for arter som han var fortrolig med.
Plantenes tradisjonelle bruk
Gunnerus er betydelig mer opptatt av hva plantene blir brukt til, enn av deres
systematikk. Han har observert hvordan artene brukes, og har til og med testet
selv om det som blir fortalt om dem er korrekt. Se mer om dette hos Jørgensen
(2013).
Fôrplanter
Spesielt virker han å være opptatt av husdyrene og deres fôr. Han angir med
omhu hvilke dyr som spiser hvilke planter, bl.a. har han observert at geitene
klarer å unngå tornene på tindved
Hippophaë rhamnoides
og således kan beite
på denne i motsetning til andre husdyr. Han noterte også hvilke deler av planten
dyrene spiser, og man har inntrykk av at han faktisk selv har stått ved grisene og
observert hvordan de tar for seg. I ett tilfelle skriver han at han har testet på sine
egne kyr (han bodde på og drev gården Berg) en påstand fra bøndene i Åfjord om
at en bestemt plante gir mer og fetere melk. Han er også opptatt av fôrsituasjonen.
Han anbefaler varmt bruken av «moldfôr» i uår, dvs. rotstokker av bregner, og
gir eksempler på hvor nyttig dette har vært. Han beskriver til og med en bregne
(ormetelg
Dryopteris filix-mas
) som den nyttigste plante som Gud har gitt
menneskene. (Ellers holder han det religiøse aspektet utenfor selve florateksten,
men i forordet understreker han at det er Guds skaperverk han beskriver.) I
floraen har han inkludert noen arter som dyrkes, dvs. som ikke finnes i naturen.