GUNNERIA 80, 2016
21
Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad
Blomsterplanter
Av blomsterplantene var han opptatt av bl.a. orkidéer. Hans beskrivelse av
blomstene er gode selv om han iblant har problemer med hva han skal kalle
de enkelte delene. Han forstår i alle fall at det dreier seg om omdannelse av
bladkransene i blomsten. Ellers har han vært spesielt opptatt av slekten sildre
Saxifraga
der han diskuterer flere arter meget nøye, kanskje siden han var uenig
med Linné på dette punktet (Jørgensen 2009). Han fikk ikke helt klarhet i de
kompleksene han kjempet med, for eksempel den vanskelige tuesildre-gruppen
med
Saxifraga
caespitosa
m.fl. En nokså spesiell taksonomisk kommentar som
er av mer generell karakter gjelder rugfaks
Bromus secalinus
, der han åpenbart
er uenig med Linné i at rugen omdannes til rugfaks i dårlige år. Han sier at det
strider mot enhver logikk, og han bruker de trønderske bøndenes erfaringer som
bevis!
Av de blomsterplantene han beskriver, har fire stått seg til vår tid: nr. 1100
Arenaria norvegica
(skredarve), nr. 1017
Carex maritima
(buestarr), nr. 846
Draba norvegica
(bergrublom) (men se note under dette nummeret), nr. 841
Gnaphalium norvegicum
(setergråurt), nå i slekten
Omalotheca
. For en femte art,
nr. 849
Carex halleri
, gir han det eldste navnet for fjellstarr, som nå heter
Carex
norvegica
Retz. (Lid & Lid 2005). Navnet
Carex norvegica
er blitt konservert
fordi det har vært brukt så lenge for fjellstarr, se note under nr. 849.
Kryptogamer (moser, alger, sopp, lav)
Gunnerus’ kunnskaper om kryptogamer er atskillig ujevnere enn om
blomsterplanter. Han har med en rekke moser i floraen, men det stemmer nok som
angitt av Hagen (1898) at han ikke var noen særlig god bryolog. Han kommer
bedre fra det i andre grupper, selv om han gjør en del feil. På Gunnerus’ tid var
kunnskapen om disse gruppene høyst mangelfull, og det var nærmest umulig
ut fra litteraturen å fastslå hvilke arter man hadde for hånden. Han inkluderer
sopp, lav og alger i floraen. Flere av dem beskriver han som nye for vitenskapen,
hvorav noen har stått seg, bl.a. brunalgen
Fucus hyperboreus
(nr. 61, i dag regnet
til
Laminaria
) og laven
Lichen normöricus
(nr. 973, i dag regnet til
Cornicularia
,
og typeart for den slekten). Han var mindre heldig med sine fire nye sopparter
fordi man senere bestemte seg for et senere startpunkt for soppenes nomenklatur
som tok utgangspunkt i Elias Fries’ sammenstillinger på 1800-tallets begynnelse.
Der er Gunnerus’ nye arter ikke inkludert (Eckblad & Høiland 1985), og således
ikke sanksjonert (godkjent). Det er for øvrig svært usikkert hva de representerer
da lite soppmateriale er bevart i herbariet.