Table of Contents Table of Contents
Previous Page  14 / 508 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 14 / 508 Next Page
Page Background

12

Flora Norvegica

av J.E. Gunnerus

GUNNERIA 80, 2016

systematiseringen la kanskje grunnlaget for et mer målrettet arbeid med et

floraverk, sammen med andre forhold, se kap. 1 Hvordan floraen ble til.

Flora Norvegica

ble skrevet på latin og gitt ut i to bind: Pars prior (del 1) i 1766,

trykt i Nidaros (Trondheim), og Pars posterior (del 2) i 1776, med året 1772 på

tittelbladet, trykt i Hafniæ (København). Del 2 ble utgitt tre år etter Gunnerus’ død

i 1773, besørget av hans nevø Nicolai Dorph Gunnerus. Han skrev forordet i del

2, der han gir en oversikt over onkelens liv og virke. Forordet er den beste kilden

vi har til biskopens liv og virke.

Floraens innhold

Tittelen er ambisiøs: «Den norske flora». I realiteten er den en kommentert

fortegnelse over planter som Gunnerus selv har sett, vesentlig i de årene han

virket som biskop i Nidaros bispedømme, eller planter som ble sendt ham fra

prester og andre som han hadde kontakt med. I noen tilfeller refererer han bare

til litteratur han hadde tilgang til. De fleste plantene er observert eller samlet i

det nordafjelske Norge; floraen er derfor langt fra en flora for hele landet. Den

omfatter 1118 numre/arter (pluss et par arter til, for noen er feilnummerert), alt i

alt 1121 avsnitt. Der er mest karplanter, men også moser, alger, sopp og lav – og

noen dyr. Flere arter er ført opp to eller flere ganger; der diskuterer han med seg

selv og andre om hvorvidt de er egne arter, varieteter av en art, artsavgrensninger

osv.

Floraens ordning

Gunnerus var tilhenger av den svenske botanikeren Carl von Linnés ordning av

planteriket, basert på antall og fordeling av formeringsorganer. Men dette gir seg

ikke utslag i floraen. Her kommer artene i en tilfeldig orden, tilsynelatende etter

som Gunnerus maktet å skrive om dem. Artene er gitt fortløpende romertall. For å

finne omtalen av en bestemt art, må en bruke registeret bakerst i del 2 – og kjenne

det vitenskapelige navnet Gunnerus brukte for hver art. For det meste fulgte han

navngivingen i Linnés

Species plantarum

(1753).

Artsomtalene

Under omtalene av artene følger Gunnerus et visst mønster, men ikke alle

punktene finnes under hver art, se illustrasjon nedenfor:

• Løpenummer, angitt med romertall. Vi har føyd til numrene med arabiske tall i

hakeparentes [ ].