1. Sauvage, R. Utgraving av kulturlag og jernvinneanlegg på Myrsetseteren
2. Swensen, E. F., Østmoe, E. & Sauvage, R. Arkeologisk undersøkelse, Gjemnes, Møre og Romsdal
3. Vennatrø, R. Arkeologisk formidling i felt ved utgravningene på Øya, Melhus kommune, Sør-Trøndelag
4. Stebergløkken, H. Fotoprosjekt og dokumentasjon av bergmalerier på Fosen, Sør-Trøndelag, Bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG)
5. Bryn, H. & Henriksen, M. M. Arkeologisk undersøkelse, Gravråksmoen, Melhus kommune, Sør-Trøndelag
6. Stamnes, A. A. & Dybdahl. A. Geofysiske undersøkelser på Naust, Indre Fosen kommune, Trøndelag
7. Stamnes, A. A. Geofysiske undersøkelser på Kyrkås, Kyrkås socken i Jämtland
8. Stebergløkken, H. Tilstandsvurdering og nydokumentasjon av Kvennavika/Selset, Inderøy, Nord-Trøndelag, Bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG) 2017
9. Eidshaug, J. S. P. & Normann, S. Undersøkelse av fangstgroper på Løklien i Midtre Gauldal
10. Eidshaug, J. S. P. & Normann, S. Undersøkelse av etterreformatorisk tjæremile ved Moen massetak og deponi i Oppdal kommune
11. Eidshaug, J. S. P. & Normann, S. Utgravning av kullgroper på Kåsen industriområde, Oppdal kommune
12. Eidshaug, J. S. P. & Normann, S. Arkeologisk undersøkelse av kokegropfelt fra yngre romertid – folkevandringstid på Nestvoldjordet i Verdal kommune
13. Stamnes, A. A. & Gustavsen, L. Avgrensning av arkeologiske kulturminner i dyrkamark
14. Eidshaug, J. S. P. & Sauvage, R. Undersøkelse av gårdstun fra vikingtid og middelalder, Byneset kirkegård
15. Stamnes, A. A. Geofysiske undersøkelser på Hegra, Stjørdal kommune, Trøndelag
16. Rostad, S. H. & Henriksen, M. M. Arkeologisk undersøkelse av hulveganlegg Myrin, Skaun kommune, Sør-Trøndelag
17. Krag, E. M. F. & Henriksen, M. M. Nordøyvegen: Arkeologiske undersøkelser av bosetningsspor på Myklebust, Sandøy kommune, Møre og Romsdal
18. Krag, E. M. F. & Henriksen, M. M. Arkeologisk utgravning av jordbruksspor fra eldre jernalder og en båtgrav fra vikingtid, Røddekrysset, Haugen, Trondheim
19. Bryn, H. & Sauvage, R. Arkeologisk undersøkelse, Korsmyra, Fræna kommune, Møre og Romsdal
20. Stamnes, A. A. Arkeologisk georadarundersøkelse på Bakketun, Vereidet i Gloppen kommune
21. Krag, E. M. F. & Sauvage, R. Arkeologiske undersøkelser av steinalder- og jernalderlokaliteter i Havnvik i Kjørsvikbugen, Aure kommune, Møre og Romsdal
22. Krag, E. M. F. & Sauvage, R. Arkeologisk undersøkelse av to gravrøyser, Kjelklia industriområde, Aure kommune, Møre og Romsdal
23. Krag, E. M. F. & Sauvage, R. Arkeologiske undersøkelser av to gravrøyser, Purkholmen industriområde på Ottersøy, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag
24. Fretheim, S. E. & Henriksen, M. M. Utgravning av bosetningsspor og bryggesteinslag i vedskjulet på Foss Lian, Melhus kommune.
25. Gran, M. M. & Lindgaard, E. Dokumentasjon av helleristninger, Stokkan nedre, Stjørdal kommune
26. Spjelkavik, S. O. S. & Henriksen, M. M. Arkeologisk undersøkelse av steinalderlokalitet ved Hitra Helsetun, Trøndelag
27. Ystgaard, I., Gran, M. M., Mokkelbost, M., Fransson, U., Heen-Pettersen, A., Lorentzen, A. B., Solvold, G. I. & Randerz, E. W. Arkeologiske utgravninger på Ørland kampflybase 2015 – 2016

 

Utgraving av kulturlag og jernvinneanlegg på Myrsetseteren (Last ned pdf)

Raymond Sauvage

Oppsummering

I 2015 ble det gjennomført en arkeologisk utgravning av kulturlag på en seter i forbindelse med planlagt tilbygg på en privat hytte på Myrset ved Åfarnes, Rauma kommune. Utgravningen foregikk helt øst på setervollen like inntil hyttens østvegg. Myrset har gunstig beliggenhet på et tørt høydedrag omgitt av områder med myr. Seteren har kulturlag som går tilbake til jernalder og er blant de eldste kjente seteranleggene i Romsdal. Det er registrert kulturlag inne på vollen på flere steder og de eldste dateringene går tilbake til eldre jernalder. Det er også kjent flere tufter, der enkelte har med dateringer tilbake til tidlig middelalder. Et område på 6x4 meter ble gravd ut i undersøkelsen. Den tidligste aktiviteten som ble påvist var i form en gropsjaktovn og andre spor etter jernproduksjon, datert til ca. 500 e.Kr. Etter jernframstillingsfasen har området ligget brakk, noe som var synlig i form av et tynt utvaskingslag. Over dette utvaskingslaget lå avsetninger i form av et trekull og humusholdig kulturlag som inneholdt skår av kleberkar og to bryner, datert til vikingtid og tidlig middelalder. Laget settes i forbindelse med en nærliggende hustuft fra samme tid. Over dette kulturlaget ble det gravd to lag som trolig er avsatt i forbindelse med beite og seteraktivitet i sein middelalder og nyere tid.

 

Arkeologisk undersøkelse, Gjemnes, Møre og Romsdal (Last ned pdf)

Elisabeth F. Swensen, Eystein Østmoe & Raymond Sauvage

Oppsummering

I forbindelse med tilskudd til drenering av landbruksareal på gnr. 48/2 på Bergsøy i Gjemnes kommune, Møre og Romsdal fylke, foretok NTNU Vitenskapsmuseet sommeren 2017 arkeologiske utgravinger av to lokaliteter, lokalitet 1 (Askeladden ID 35620) og lokalitet 2 (Askeladden ID 214024).

Begge lokalitetene lå på mark som ble brukt som beitemark, men som før hadde vært oppdyrket. Lokalitet 1 hadde mest spor fra senmesolittisk aktivitet, men hadde også spor fra andre perioder. Det ble her funnet 2610 funn, hvorav alle var fra eldre steinalder. Lokalitet 2 hadde mest spor fra neolittisk tid og vikingtid, og herfra ble det gjort 384 funn. Det ble målt inn 27 strukturer på begge lokalitetene, der de alle fleste var grøfter, men det var også et par rydningsrøyser, en vikingtids kokegrop og en neolittisk kokegrop/avfallsgrop.

På lokalitet 1 fantes det et senmesolittisk kulturlag med en grop som kan tolkes som en tuft, men uten karakteristika som veggvoller, grøfter, stolpehull etc. som kan støtte en slik tolkning. På lokalitet 2 fantes det dype dyrkningslag, der de eldste ser ut til å stamme fra merovingertid/vikingtid. Det ble sendt inn 17 prøver til datering der tidsspennet gikk fra senmesolittikum til vikingtid, som støttet opp de fleste antagelsene om datering som var gjort i felt, ved hjelp av strandlinjedatering og gjenstandsdatering.

Den menneskelige aktiviteten på lokalitetene har begynt når områdene kom opp fra havet, og har vært mer og mindre aktivt fram til i dag. Det kan virke som husdyrhold kan ha kommet inn i senneolittikum, og den moderne gården kan ha kommet til i sen merovingertid/tidlig vikingtid.

 

Arkeologisk formidling i felt ved utgravningene på Øya, Melhus kommune, Sør-Trøndelag (Last ned pdf)

Ragnar Vennatrø

Oppsummering

Som del av NTNU Vitenskapsmuseets utgravningsprosjekt E6 Melhus 2017, parsellen Røskaft-Skjerdingstad, i perioden 22.05.2017 – 29.09.2017, inngikk en særskilt satsing på feltmessig formidling. Arbeidet omfattet utarbeidelse av et informasjonsskilt som kunne anvendes på alle utgravningslokalitetene ved prosjektet, Åpen Dag og omvisninger på felt i forbindelse med Sagauka i Melhus i juni og Åpen Gård på Øya VGS i september 2017, samt utforming, tilretteleggelse og gjennomføring av et arkeologisk formidlingsopplegg med skolebesøk til de pågående undersøkelsene på lokalitet B på Øya, gnr.79/1 og 80/1.

Overordnede målsettinger for formidlingssatsningen knyttet seg til å ta i bruk deltakernes egen landskapsforståelse i møte med arkeologiske spor, bruk av de avdekte sporene og det omliggende landskapet til å etablere tidsdybde, samt å bruke den pågående utgravningssituasjonen og manifesteringsprosessen av arkeologiske spor som en åpen dør til deltakernes egne tolkningsforslag og tankegang.

 

Fotoprosjekt og dokumentasjon av bergmalerier på Fosen, Sør-Trøndelag, Bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG) (Last ned pdf)

Heidrun Stebergløkken

Oppsummering

Denne rapporten omhandler befaring og fotoprosjektet på Fosen som ble gjennomført på 29.05 – 01.06.2017. Arbeidet omfattet malerilokalitetene; Gjølga (ID 26379) Heggvik (101979-1), Mølnargården (ID 101978 1-3), Mølnargårdselva (ID 237006 – 0), Sandhalsen (ID 26357), Varghiet (ID 123000), Teksdal (ID 26374), Teksdalsvatnet (ID 127865). Dette var et samarbeid mellom NTNU Vitenskapsmuseet, daværende Sør-Trøndelag fylkeskommune, Universitetet i Tromsø, Bjugn Bygdatun Mølnargården og Bjugn kommune. Prosjektet er gjennomført med BERG-midler som var overført fra prosjektåret 2015. Målsettingen med prosjektet var tilstandsvurdering, ny-dokumentasjon og formidle kunnskap om bergmaleriene på Fosen. Fotoklubben ønsker å formidle bergbildene gjennom en fotoutstilling i første omgang på Bjugn Bygdatun Mølnargården, og evt. kunne trykke opp postkort o.l. for salg.

NTNU Vitenskapsmuseet stod for all fotografisk dokumentering som trengs i forhold til å få dokumentert tilstanden og figurer på bergflatene. Det ble også tatt fotogrammetri-bilder og gjennomført innmåling av STFK av de feltene hvor det var mulig å gjøre innmåling. Alle foto lagres til Fotobasen, for å lagre alt billedmateriale for senere digital bearbeiding.

 

Arkeologisk undersøkelse, Gravråksmoen, Melhus kommune, Sør-Trøndelag (Last ned pdf)

Hanne Bryn og Merete Moe Henriksen

Oppsummering

Høsten 2015 ble det utført en arkeologisk utgraving på Gravråksmoen i forbindelse med omregulering av gamle Hofstad leir i Melhus kommune, Sør-Trøndelag. Ved utgravingen ble det avdekket et område på 9787 m². Det ble påvist 2193 anleggsspor hvor 913 ble undersøkt. Undersøkelsen resulterte i identifisering av 8 forhistoriske bygninger, 2 faser med eldre dyrkingslag, 4 ovnsanlegg, samt flere ildsteder og kokegroper. 65 kullprøver og 8 makrofossil ble datert og dateringene falt hovedsakelig innenfor førromersk jernalder hvor det var mulig å identifisere flere bruksfaser. I tillegg ble det også observert aktivitet i siste del av yngre steinalder.

 

Geofysiske undersøkelser på Naust, Indre Fosen kommune, Trøndelag (Last ned pdf)

Arne Anderson Stamnes og Audun Dybdahl

Oppsummering

I oktober 2017 ble det undersøkt et areal på ca. 6250 m² på et jorde nær hovedbølet på gården Naust i Rissa, som ligger i Indre Fosen kommune. Området er en åkerslette på et svakt skrånende terreng som heller sørøst mot saltvannsinnsjøen Botnen. På dette jordet har det over lang tid blitt observert svart jord, og det er en lokal tradisjon om at den eldste kirken i Rissa har stått her. Det er siden gjort funn av keramikk, pottebein og metallgjenstander av typer som typisk blir datert til seinmiddelalder og tidlig etter-reformatorisk tid. NTNU Vitenskapsmuseet utførte en georadar-undersøkelse ved hjelp av deres 3d-radar Georadar og tilhørende antennesystem, noe som gir profiler gjennom hele området for hver 7,5 cm med høy oppløsning. Det ble påvist en rekke anomalier, hvor 15 ser ut som groper med stein og er tolket som mulige kokegroper, en mulig hustuft, samt et område med avvikende respons. Dette avgrensede området med avvikende respons er interessant, men det er vanskelig å påvise konkrete anomali innenfor dette området. Analyser av landskapsplasseringen og terrenget indikerer at en har en kraftig respons ca ved 75-150 cm dybde som er tolket som mulig grunnfjell, og omrotede masser over dette. Uten ytterligere undersøkelser er det ikke mulig å fastslå med sikkerhet om dette utslaget har naturlige årsaker eller om det kan føres tilbake til menneskelige aktiviteter, men områdets plassering og utstrekning faller godt sammen med den kjente utstrekningen til det svarte laget observert i åkeren. Kombinert med funnene av keramikk, indikasjoner på metallarbeid gjennom funn av slagg, bronseblikk og halvfabrikater, tyder det mer på at dette er et bosetnings- og aktivitetsområde heller enn et kirkested.

 

Geofysiske undersøkelser på Kyrkås, Kyrkås socken i Jämtland (Last ned pdf)

Arne Anderson Stamnes

Oppsummering

I september 2017 ble det utført et samarbeidsprosjekt mellom Jämtli og NTNU Vitenskapsmuseet på flere områder i Kyrkås socken, nær gamla Kyrkås kyrka i Jämtland. Det ble gjennomført målinger av magnetisk susceptibilitet samt kjørt med georadar. Totalt ble det målt 90 500 m² med magnetisk susceptibilitet, og dekket et areal på 19 380 m² med georadar. Dette er litt større arealer enn det som opprinnelig ble planlagt for prosjektet. Problemstillingene for prosjektet var å påvise og avgrense aktivitetsområder og jordgravde strukturer i områdene omkring Kyrkås, og spesielt omkring den gamle kirka og omkring et område der hvor en i 1916-1917 undersøkte en hustuft fra vikingetid. Det ble påvist et aktivitetsområde omkring området hvor denne hustuften skal ha vært med målinger av magnetisk susceptibilitet, men georadar-undersøkelsen fant få konkrete anomalier i dette området. I nærområdet ble det påvist enkelte mulige groper, men ingen tydelig hustuft. Noe sørøst for dette er det et kjent jernvinneanlegg. Dette ble avgrenset, og er anslått til å spre seg over et område på ca. 720 m². Susceptibilitetsmålingene viste også et mulig aktivitetsområde omkring Hembygdsgården, samt i områdene umiddelbart omkring Kyrkås gamla Kyrka. Forhøyede målinger av magnetisk susceptibilietet i området omkring Hembygdsgården er fristende til å tolke som indikasjoner på eldre aktivitet enn selve Hembygdsgården. De forhøyede målingene kan også være relatert til den moderne aktiviteten her. Mellom hovedbygningen på Hembygdsgården og åkerskillet mot øst av gressplenen ble det også påvist en tydelig anomali i georadardataene, tolket som restene av en rektangulær bygning på 10x7,8 meter. Det ble ikke påvist konkrete graver eller et eldre kirkebygg, men enkelte anomalier nord for kirka ble tolket som en mulig nordre markering av kirkegården.

 

Tilstandsvurdering og nydokumentasjon av Kvennavika/Selset, Inderøy, Nord-Trøndelag, Bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG) 2017 (Last ned pdf)

Heidrun Stebergløkken

Oppsummering

Høsten 2017 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en tilstandsvurdering og dokumentasjon av bergkunstfeltet Kvennavika I/Selset I (ID 55713) i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag. Feltet har vært kjent siden 1930, og er i dag tilrettelagt for publikum med skilting. I de siste årene har Nord-Trøndelag fylkeskommune i samarbeidet med Stjørdal museum Værnes gjennomført skjøtsel på feltet, som har omfattet enolbehandling og tildekking om høsten, og våtrens om våren. Selve bergflaten fremstår i dag som ren og fri for mikrovegetasjon. Utfordringen er figurenes synlighet, til tross for at bergflaten er ren. Figurene er lite synlige i dagslys, og det var mistanke om at deler av figurer kunne ha forsvunnet/forvitret vekk. Feltet har kun vært kalkert ved to anledninger tidligere; av Theodor Petersen i 1931 og av Gutorm Gjessing i 1934. Rapporten omhandler den nye tilstandsvurderingen og nydokumentasjonen utført av NTNU Vitenskapsmuseet 20.-21.september 2017.

 

Undersøkelse av fangstgroper på Løklien i Midtre Gauldal (Last ned pdf)

Jo Sindre P. Eidshaug og Staale Normann

Oppsummering

NTNU Vitenskapsmuseet undersøkte høsten 2017 tre fangstgroper (id 213964, 213965 og 213968) på Løklien i Midtre Gauldal kommune, Trøndelag fylke, som følge av at de kom i konflikt med detaljreguleringsplanen for ny E6 Ulsberg – Vindåsliene. Alle de tre fangstgropene ble snittet maskinelt, og en av gropene ble dessuten flategravd med maskin. Fangstgropene hadde mektige dimensjoner, med ytre tverrmål på inntil 11 x 9 m og dybde på inntil 2,7 m fra toppen av vollen til bunnen av nedskjæringen. Bunnplanene målte mellom 2,8 og 3,5 m i lengderetningen, mens bredden til den flategravde gropen målte 1,2 m. Formen til gropene varierte, fra mer bolleformet til temmelig rektangulær. Det ble ikke funnet spor etter indre konstruksjonselementer, men gropene levner et formmessig «avtrykk» som kan indikere at de har rommet trekasser. Enkelte av C14-dateringene var svært gamle, men disse stammer fra usikre kontekster. Basert på at gropene ligger i system er de høyst sannsynlig samtidige, og de to yngste dateringene fra fyllmassene antyder at gropene trolig kan dateres til høymiddelalderen og at de har vært i bruk frem til 1300-tallet. Det ble ikke funnet sikre spor etter flere enn en bruksfase. Dimensjonene tilsier at gropene sannsynligvis ble brukt til fangst av elg.

 

Undersøkelse av etterreformatorisk tjæremile ved Moen massetak og deponi i Oppdal kommune (Last ned pdf)

Jo Sindre P. Eidshaug og Staale Normann

Oppsummering

I forbindelse med detaljregulering for Moen massetak og massedeponi i Oppdal kommune, Trøndelag, som angår en planlagt utvidelse mot sørøst og sørvest oppstod det konflikt med tre registrerte kulturminner som tidligere var tolket som kullgroper (id 103195, id 103197-1 og id 213487). I den anledning gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet i perioden 13. – 15. september 2017 en arkeologisk undersøkelse av de berørte kulturminnene. Ett av kulturminnene (id 213487) ble omtolket til en tjæremile (tjærehjell), mens de to øvrige ble avskrevet som naturdannelser. Utgravningen av tjæremilen kunne dokumentere detaljer relatert til tappesystemet og milens oppbygging. Det ble funnet spor etter tre brenninger. Tjæremilen ble radiologisk datert til etterreformatorisk tid (yngre enn 1650 e. Kr.).

 

Utgravning av kullgroper på Kåsen industriområde, Oppdal kommune (Last ned pdf)

Jo Sindre P. Eidshaug og Staale Normann

Oppsummering

NTNU Vitenskapsmuseet gjennomførte i perioden 02.-06.10.17 en arkeologisk undersøkelse på Kåsen i Oppdal kommune, Trøndelag, i forbindelse med utvidelse av Kåsen industriområde. Innenfor planområdet var det registrert ett automatisk fredet kulturminne som kunne tolkes som en fangstgrop eller en kullgrop (id 97875). Den arkeologiske undersøkelsen kunne bestemme at kulturminnet var en stor kullgrop, og i forbindelse med utgravningen ble det påvist og undersøkt ytterligere to kullgroper (id 231287 og id 231293) som var vesentlig mindre. Den store kullgropen og en av de små kullgropene ble datert til sen vikingtid, mens den siste fikk datering til overgangen mellom senmiddelalderen og nyere tid. Til tross for et dateringsspenn på ca. 500 år mellom den eldste og den yngste, er det flere likheter enn ulikheter mellom gropene. Den største ulikheten ligger i størrelsesforskjellen mellom de to gropene fra vikingtid. Alle de tre kullgropene var svakt ovale i plan og hadde relativt sirkulære milebunner. I tilknytning til den største kullgropen ble det påvist spor etter stablingsteknikken.

 

Arkeologisk undersøkelse av kokegropfelt fra yngre romertid – folkevandringstid på Nestvoldjordet i Verdal kommune (Last ned pdf)

Jo Sindre P. Eidshaug og Staale Normann

Oppsummering

I forbindelse med områderegulering for deler av Nestvold (gbnr. 16/1) i Verdal kommune, Trøndelag, oppstod en konflikt med et automatisk fredet kulturminne (id 215821) tolket som et bosetnings- og aktivitetsområde med spor etter både stolpehull og kulturlag knyttet til hus og kokegroper. Høsten 2017 undersøkte NTNU Vitenskapsmuseet lokaliteten ved bruk av maskinell flateavdekking. Av 61 kontekster som ble knyttet til lokaliteten, ble 12 tolket som kokegroper og 5 som øvrige førreformatoriske strukturer, 3 ble tolket som fossile lag, og 41 kontekster ble avskrevet som naturdannelser eller moderne. De potensielle sporene etter stolpehull fra hus ble omtolket til små kokegroper, og kulturlaget ble tolket som et mye yngre fossilt dyrkingslag. Lokaliteten ble derfor tolket som et kokegropfelt fra eldre jernalder med overvekt av dateringer til perioden yngre romertid – folkevandringstid (fase 2). Den eldste kokegropen synes derimot å være fra førromersk jernalder (fase 1). Et noe særskilt trekk ved kokegropene var at mange av disse var usedvanlig små, med tverrmål som ligger på mellom 0,44 m og 1,01 m. I tillegg til kokegropene har det blant annet blitt anlagt en mulig avfallsgrop i fase 2. Kokegropfeltet ble forlatt i løpet av folkevandringstid, og med unntak av sporadisk bruk synes området å ha ligget brakk til og med deler av middelalderen (fase 3). Sannsynligvis i løpet av middelalderen eller i begynnelsen av nyere tid (fase 4) har området blitt oppdyrket.

 

Avgrensning av arkeologiske kulturminner i dyrkamark (Last ned pdf)

Arne Anderson Stamnes (NTNU Vitenskapsmuseet) og Lars Gustavsen (NIKU)

Oppsummering

NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) fikk i 2017 tildelt Forsknings- og utviklingsmidler fra Riksantikvaren for et felles prosjekt med tittelen «Avgrensning av arkeologiske kulturminner i dyrka mark». Målet med prosjektet var å undersøke anvendelighet og presisjon av storskala geofysisk kartlegging, og sammenligne dette med registrering- og utgravningsdata ved maskinell flateavdekking. Prosjektet skulle også undersøke hvordan disse datasettene kunne anvendes for avgrensning, prognosedannelse, prosjektering og budsjettering av videre arkeologiske undersøkelser.

 

Undersøkelse av gårdstun fra vikingtid og middelalder, Byneset kirkegård (Last ned pdf)

Jo Sindre P. Eidshaug og Raymond Sauvage

Oppsummering

I forbindelse med en planlagt utvidelse av Byneset kirkegård, gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet over to perioder i 2017 arkeologiske undersøkelser av tre delområdene med spor etter kulturlag og aktivitet fra yngre jernalder og middelalder (Askeladden-id 160535). Kulturlagene ble stratigrafisk utgravd etter single context-metoden. Det ble totalt definert 382 kontekster som har blitt inndelt i 10 faser innenfor perioden ca. 750 – 2017 e. Kr. Undersøkelsen viste at tre etterfølgende langhus ble reist innenfor de tidlige fasene 2 – 4 fra ca. 775/800 – 950 e. Kr. I fase 5 var det opphold i bebyggelsen innenfor feltet og området ble brukt til deponering av avfall. I påfølgende fase 6, ca. 1000 – 1050 e. Kr., ble det reist et noe nedgravd, mulig laftet hus som kan tolkes som et snekkerverksted. I fasene 7 og 8 fra tidlig middelalder, ca. 1050 – 1300 e. Kr., ble det påvist aktivitetsspor uten bebyggelse innen området ble tatt i bruk til deponering av kulturlag med bryggestein. De to siste fasene er etterreformatoriske. Flere gjenstander vitner om et internasjonalt handels- og kontaktnettverk: et irsk/keltisk seletøybeslag i forgylt bronse, et karolingisk rembeslag i forgylt bronse, to østlige ringspenner i bronse, og seks perler (fem i glass). Det ble også funnet en rekke redskaper i form av pilspisser, pinsetter, bor, huljern, høvel, sprettekniv og andre kniver, stemjern, syl og bryner, samt et en mengde nagler/spiker, hesteskosøm, ubestemte jernfragmenter. I tillegg ble det samlet inn et omfattende materiale med brente og ubrente dyrebein (4424,16 g).

 

Geofysiske undersøkelser på Hegra, Stjørdal kommune, Trøndelag (Last ned pdf)

Arne Anderson Stamnes

Oppsummering

Den 25. januar 2017 ble det under metallsøk på Hegra prestegård i Stjørdal, Trøndelag, gjort funn av flere gjenstander av bronse som trolig har inngått i en samlet nedleggelse i yngre bronsealder. Dette funnet innefatter bl.a. 23 holkøkser, en spydspiss, et rørfragment, en støpetapp og noen andre bronsefragmenter. Fylkeskommunen i daværende Nord-Trøndelag (nå Trøndelag) tok initiativ til gjennomføringen av en geofysisk undersøkelse. De faktiske feltundersøkelsene ble utført på høsten 2017. Målet for undersøkelsen var å kartlegge tilstedeværelsen av jordgravde strukturer og øke forståelsen til konteksten disse bronsefunnene er en del av. Rent kulturhistorisk ble det ansett som viktig å undersøke om gjenstandene stammet fra en eller flere nedgravninger, hvorvidt det var bosetningsspor i nærområdet til funnstedene, om det var spor etter støpning eller verkstedaktivitet i nærområdet, og hvorvidt det var mulig å belyse om funnstedet er en forstyrret eller uforstyrret kontekst. Totalt ble det undersøkt 12 600 m² med magnetisk susceptibilitet, 8100 m² med magnetometer og 12 400 m² med georadar. Selv om undersøkelsene avdekket ytterst få jordgravde strukturer, så ga likevel resultatene nyttig kunnskap om spesielt de kulturhistoriske spørsmålene som var fremhevet ved oppstart av undersøkelsen. Det ble påvist få konkrete jordgravde strukturer, og undersøkelsen ga ingen konkrete indikasjoner på noen form for metallhåndverk. Derimot lot det seg gjøre ved å indikere områder som er planert og områder som er gjenfylt innenfor jordet. Sammenligning med eldre flyfoto og utgravningsresultater bidrar til å styrke denne tolkningen, slik at resultatene kan anvendes til å peke ut områder hvor eventuelle arkeologiske strukturer fremdeles kan være bevart, og hvor gjenstander kan være deponert in-situ.

 

Arkeologisk undersøkelse av hulveganlegg Myrin, Skaun kommune, Sør-Trøndelag (Last ned pdf)

Synne Husby Rostad og Merete Moe Henriksen

Oppsummering

Senhøsten 2016 ble det foretatt en arkeologisk undersøkelse av et hulveganlegg (ID: 122707) på gården Myrin nordre i Skaun kommune. Hulveganlegget ligger godt synlig i terrenget og har tre parallelle hovedløp. Muntlige kilder om anlegget forteller at vegen har blitt godt brukt opp til nyere tid. Selve målet med utgravningen var å innhente informasjon om bruken av vegen og eventuelt påvise ulike faser.

Bortsett fra en påvising av tre hulvegtraseer, ga maskinell sjakting/snitting av hulveiene og søk med metalldetektor ingen klare indikasjoner om bruksfaser eller utbedringer av veganlegget.

 

Nordøyvegen: Arkeologiske undersøkelser av bosetningsspor på Myklebust, Sandøy kommune, Møre og Romsdal (Last ned pdf)

Eivind Magnus Færøy Krag og Merete Moe Henriksen

Oppsummering

Høsten 2016 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet arkeologiske undersøkelser av to lokaliteter (lok 1 og 5) fra bronsealder og jernalder på Myklebust i Sandøy kommune i forbindelse med vegprosjektet Nordøyvegen. Vegprosjektet omfatter fastlandsforbindelse for Nordøyene i Møre og Romsdal. På lok 1 ble 3207 m2 avdekket og 136 arkeologiske strukturer og lag ble påvist. Lokaliteten inneholdt spor etter bosetning og jordbruk, blant annet i form av et stolpehus, veggrøfter og store flater med dyrkningslag og ardspor. Dateringene viser til aktivitet i periodene mellom eldre bronsealder og folkevandringstid, med en overvekt av dateringer fra førromersk jernalder. På lok 5 ble 1024,6 m2 avdekket og 120 arkeologiske strukturer og lag ble påvist. Lokaliteten inneholdt spor etter bosetning og jordbruk, blant annet i form av et mulig treskipet hus, firestolpehus og dyrkningslag. Dateringene spriker i stor grad, og viser til aktivitet fra tidlig i eldre bronsealder til tidlig romertid.

 

Arkeologisk utgravning av jordbruksspor fra eldre jernalder og en båtgrav fra vikingtid, Røddekrysset, Haugen, Trondheim (Last ned pdf)

Eivind Magnus Færøy Krag og Merete Moe Henriksen

Oppsummering

Høsten 2016 ble det gjennomført arkeologiske undersøkelser på 2 lokaliteter på gården Haugen på Torgårdsletta i Trondheim kommune i forbindelse med utbedring av krysset mellom Fv704 og Fv737. I løpet av 5 uker ble en båtgrav fra vikingtid samt komplekse dyrkningslag, kokegroper og andre strukturer fra eldre og yngre jernalder undersøkt.

 

 

 

Arkeologisk undersøkelse, Korsmyra, Fræna kommune, Møre og Romsdal (Last ned pdf)

Hanne Bryn og Raymond Sauvage

Oppsummering

Arkeologisk undersøkelse av to steinalderlokaliteter på Korsmyra i Bud, Møre og Romsdal. Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2016 i forkant av boligutbygging på området. Lokalitetene daterte seg henholdsvis til tidligmesolitikum (T27310) og neolitikum (T27311), og det ble til sammen gjort over 35000 funn på de to lokalitetene. Korsmyra 2 (T27310) var et aktivitetsområde fra tidligmesolitikum.

På Korsmyra 1 ble det avdekket et område på totalt 489 m2, og det utgravde området var på tilsammen 218 m2. Et kulturlag dekket hele lokaliteten og hadde flere steder en tykkelse på mer enn 40 cm. Til sammen ble det katalogisert 26861 litiske funn fra lokaliteten. Flint var det dominerende råstoffet, men det ble også funnet mer enn 50 pilspisser av slipt skifer. Skiferskniv, fragment av en fiskekrok og en harpun trolig av horn/gevir finnes også blant funnmaterialet. 10 kullprøver og 19 brente hasselnøttskall er katalogisert. C14-dateringene fra disse prøvene viste en gjentagende bruk av lokaliteten gjennom hele neolitikum, med en hovedfase i mellomneolitikum. Kulturlaget hadde gode bevaringsforhold og det ble gjort funn av en større mengde animalosteologisk materiale, og til sammen 247 kontekster animalosteologisk materiale ble katalogisert. 24 av disse kontekstene ble analysert av Universitetsmuseet i Bergen.

På Korsmyra 2 ble det avdekket et område med en total størrelse på 471 m2, mens det utgravde området var på 48 m2. Det ble katalogisert 8359 litiske funn og 1 kullprøve fra lokaliteten. Funnmengden konsentrerte seg til det nordøstre hjørnet av lokaliteten og var svært konsentrert rundt et ildsted (A223) som ble datert til BP 9480 +/- 35, Cal. 9117-8639 BC (T27310:1051). I tillegg ble det gjort enkelte gjenstandsfunn etter en yngre aktivitetsfase på lokaliteten. Disse gjenstandene var slipe skifergjenstander og bestod av slipt pilspiss med rombisk bladsnitt, slipt emne med knekkfure og fragment fra mulig hengesmykke, samt slipestein. Trolig har området også vært i bruk i neolitikum og kan sees i sammenheng med den høye aktiviteten på Korsmyra 1.

 

Arkeologisk georadarundersøkelse på Bakketun, Vereidet i Gloppen kommune (Last ned pdf)

Arne Anderson Stamnes

Oppsummering

I starten av mars 2018 ble det utført en georadarundersøkelse av et jorde på gården Bakketun, Vereide i Gloppen kommune. Undersøkelsen ble utført av medlemmer av forskergruppen Temar (TErresetrial, Marine and Aerial Remote sensing for archaeology) ved NTNU Vitenskapsmuseet på vegne av Historisk Museum i Bergen ved Søren Diinhoff. Innenfor undersøkelsesområdet har det tidligere vært undersøkt 17 røyser mellom 1950 og 1960, og i et av de siste årene har det dukket opp et metallsøkerfunn av en bronsefibula. For å bedre forstå funnomstendighetene til dette funnet, var det viktig å avklare hvorvidt det kunne befinne seg flere røyser eller andre mulige kulturminner innenfor undersøkelsesområdet. Det ble i alt innsamlet georadarinformasjon over et areal på i alt 41 375 m², med en oppløsning på 7,5cm mellom hver georadarprofil og 7,43cm mellom hver måling langs linja. Data ble innsamlet med alle frekvenser mellom 40 og 2984 mhz. Undergrunnsresponsen var temmelig heterogen, og dominert av en uklar overgang til steril undergrunn og en hel del responser fra steiner av ulik størrelse i undergrunnen, noe som i sin tur påvirket tolkningsmulighetene fra dette datasettet. Dette kan bidra til å kamuflere eventuelle interessante arkeologiske strukturer, men det er fremdeles antatt at en burde kunne påvise konsentrasjoner av steiner. Det ble ikke påvist noen ansamlinger med stein som var mulig å tolke som røyser. Det var i utgangspunktet forventet at dette burde være mulig, hvis det er røyser tilstede. Av de påviste anomaliene ble 14 tolket som groper og 15 mulige groper, samt et par områder utmerker seg med en avvikende respons uten gjenkjennbar form eller geofysisk signatur. Innenfor et 1400 m² stort område i sørspissen av undersøkelsesområdet var det en større tetthet av anomalier, hvor det ble påvist 7 anomalier tolket som groper, 3 mulige groper og et reflekterende lag.

 

Arkeologiske undersøkelser av steinalder- og jernalderlokaliteter i Havnvik i Kjørsvikbugen, Aure kommune, Møre og Romsdal (Last ned pdf)

Eivind Magnus Færøy Krag og Raymond Sauvage

Oppsummering

Våren 2017 ble det foretatt en arkeologisk utgravning på gården Havnvik i Kjørsvikbugen, Aure kommune, i forbindelse med etableringen av ny infrastruktur i tilknytning til nytt fergesamband mellom Aure og Hitra. Utgravningen omfattet to lokaliteter (Lok 2 og Lok 5).

Lok 2 var en lokalitet med kulturlag fra senmesolittisk periode 2. Laget er tolket som gulvlag i en boligkonstruksjon. Totalt 1,33m3 ble utgravd, og 679 littiske funn ble samlet inn. Lokaliteten er ved 14C-datering av hasselnøttskall datert til 5900-5700 f.Kr.

Lok 5 var en lokalitet fra yngre bronsealder og, primært, eldre jernalder. 559 m2 ble avdekket. Det ble påvist et dyrkningslag. 14-15 kokegroper samt 2 groper av ukjent funksjon. Aktiviteten på lokaliteten kan deles inn i tre faser: Fase 1, kokegropsaktivitet i sen yngre bronsealder/tidlig førromersk jernalder (kun representert ved en enkelt datert kokegrop som ble anlagt før dyrking tok til på lokaliteten). Fase 2, avsviing/dyrkning i siste halvdel av førromersk jernalder. Fase 3, kokegropsaktivitet i eldre og yngre romertid.

 

Arkeologisk undersøkelse av to gravrøyser, Kjelklia industriområde, Aure kommune, Møre og Romsdal (Last ned pdf)

Eivind Magnus Færøy Krag og Raymond Sauvage

Oppsummering

I forbindelse med bygging av nytt kommunalt pumpehus i Kjelklia industriområde ble det utført arkeologiske undersøkelser av to røyser i 2017. I den ene røysa ble det funnet brent dyrebein spredt i hele anleggets dybde. En kokegrop var anlagt helt inntil kanten av røysa. I den andre ble det funnet noen få, ikke artsbestemte, fragmenter av brent bein på bunnen av anlegget. Bein fra første røysa er datert til merovingertiden. Bein fra den andre røysa, samt trekull fra kokegropen er datert til sen merovingertid/tidlig vikingtid. Dateringen fra kokegropen er sammenfallende med sistnevnte.

 

Arkeologiske undersøkelser av to gravrøyser, Purkholmen industriområde på Ottersøy, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag (Last ned pdf)

Eivind Magnus Færøy Krag og Raymond Sauvage

Oppsummering

I forbindelse med bygging av ny tørrdokk på Purkholmen industriområde ble det utført arkeologiske undersøkelser av to gravrøyser I 2017. Røysene var del av et mindre gravfelt hvor de to øvrige røysene (R I og R III) hadde blitt undersøkt i 1999. Den ene inneholdt et funntomt gravkammer. Utenfor kammeret ble det funnet en mulig krampe av jern og tre skår av et spannformet leirkar Funnet daterer anlegget til folkevandringstiden. Den andre røysa inneholdt restene av et gravanlegg som var betydelig redusert ved steinplukking i moderne tid. En mulig tolkning er at anlegget har utgjort to belter av stein som danner restene av en spiral eller sammenløpende konsentriske ringer, med usikker totaldiameter på ca. fem eller ca. åtte meter. I anlegget ble det funnet et fragmenter av en korsformet spenne og en pinsett i kobberlegering daterer anlegget til folkevandringstiden.

 

Utgravning av bosetningsspor og bryggesteinslag i vedskjulet på Foss Lian, Melhus kommune (Last ned pdf)

Silje E. Fretheim og Merete Moe Henriksen

Oppsummering

Våren 2017 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk utgravning inne i vedskjulet i driftsbygningen til gården Foss Lian i Melhus kommune. Fra før av var hele gårdstunet registrert som en arkeologisk lokalitet med sammenhengende bryggesteinslag/kulturlag fra Vikingtid og Middelalder (totalt areal rundt 600 m2). Undersøkelsen i 2017 omfattet et areal på 32 m2. Omlag 11,5 m3 med kulturlag (inkludert bryggestein) ble gravd ut av arkeologer. Rundt 10 m3 av de opprinnelige kulturlagsmassene innen arealet var allerede fjernet av grunneier før gårdstunet ble registrert som arkeologisk lokalitet. Funn gjort av grunneier inkluderte flere vevlodd, baksteheller, deler av klebergryter, bryner og et spinnehjul (T27670). De arkeologiske undersøkelsene, og påfølgende dateringsresultater, bekreftet at bruken av gårdstunet strekker seg fra vikingtid (før 900 AD) og opp gjennom middelalderen. Sannsynligvis har det vært sammenhengende bruk av tunet helt fram til i dag, selv om naturlig avsatte lag etter småskred og gjengroing vitner om et lite opphold i bruken av akkurat denne delen av tunet en gang i første halvdel av 900-tallet. Ellers fantes vekselvis spor etter dyrkning, bosetning (stolpehull, kokegroper og gjenstander knytta til innendørsaktiviteter) og dumping av kokstein og annet husholdningsavfall (dyrebein, kull og sot, ødelagte gjenstander m.m.). Det øvre, mektigste bryggesteinslaget så ut til å representere dumping og utplanering gjennom flere hundre år, fra rundt 1200 AD til utpå 1700-tallet (basert på gjenstandsfunnene). Foruten flere baksteheller, vevlodd, grytedeler og bryner, ble det blant annet funnet del av en kniv og en liten bøylesaks fra lag datert rett før 1200 AD (T27671).

 

Dokumentasjon av helleristninger, Stokkan nedre, Stjørdal kommune (Last ned pdf)

Magnar Mojaren Gran og Eva Lindgaard

Oppsummering

I oktober 2014 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en dokumentasjon av en bergkunstlokalitet på gården Stokkan Nedre i Stjørdal kommune i Sør-Trøndelag (Askeladden ID 46663-2). Lokaliteten bestod av en båtfigur og en ringfigur på en liten nordvendt bergflate med utsikt over Trondheimsfjorden. Dokumentasjonen bestod av tradisjonell kalkering og digital dokumentasjon i form av fotogrammetri.

 

 

Arkeologisk undersøkelse av steinalderlokalitet ved Hitra Helsetun, Trøndelag (Last ned pdf)

Skule Olaus Svendsen Spjelkavik og Merete Moe Henriksen

Oppsummering

Lokaliteten lå i tidligere innmark, sannsynligvis gammel beitemark/slåtteeng. Aktiviteten har foregått i flere faser fra mellommesolittisk tid til merovingertid. Dateringene knyttet til jernalder er trolig kun resultat av lyngbranner eller lignende, ettersom det ikke ble funnet spor etter menneskelig aktivitet fra disse periodene. Hovedbruksfasen ligger i senmesolittisk tid (SM3, 5500-5000 f.kr.). Dateringen er gjort på bakgrunn av flere 14C-dateringer, samt typologisk datering av gjenstandsmaterialet og strandlinjedatering. Gjenstandsmaterialet preges av flintfragment, bipolare kjerner og mikroflekker. På hoveddelfeltet ble det påvist en senmesolittisk tuft, med enkelte tilknyttede strukturer. Det ble også påvist spredte forekomster av kulturlag i et mer funntomt område. Deler av lokalitetsflata var påvirket av dreneringsgrøfter, men de mest funnrike områdene av lokaliteten hadde heldigvis ikke blitt forstyrret av disse.

 

Arkeologiske utgravninger på Ørland kampflybase 2015 – 2016 (Last ned pdf)

Vedlegg til Arkeologiske utgravninger på Ørland kampflybase 2015-2016 (Last ned pdf)

Ingrid Ystgaard, Magnar Mojaren Gran, Marte Mokkelbost, Ulf Fransson, Aina Heen-Pettersen, Astrid Brønseth Lorentzen, Grete Irene Solvold og Ellen Wijgård Randerz

Oppsummering

Vik, gnr. 70 bnr. 1 ligger sentralt i Ørland kommune. Ørland ligger på en strandflate, som for det meste ligger lavere enn 12 moh. Vik ligger langs den høyeste delen av en rygg, som løper fra Ryggen i nord til Brekstad og Hovde i sør. Ryggen kom opp av havet omkring 2600 +/- 100 år før nåtid. Øst for ryggen dannet det seg en nå uttørket vik, som i sin tid ga navn til gården. Mellom de to utgravningsområdene (Felt A og E i nord og Felt B, C og D i sør) lå restene av et nå bortsprengt berg, Mølnhaugen. Medregnet Mølnhaugen var undersøkelsesområdet i overkant av 1 km langt fra nord til sør, og opp til ca. 200 m bredt fra øst til vest. Forhistoriske bosetningsspor og graver er registrert langs ryggen nord og sør for undersøkelsesområdet. Øst og vest for ryggen var landskapet tidligere myrlendt, men er i dag i stor grad oppdyrket. Undergrunnen i undersøkelsesområdet består av grovsortert sand og grus, som veksler med skjell, skjellblandet sand, silt og noe leire. Undersøkelsen ble gjennomført ved maskinell flateavdekking. Til sammen ble 108 670 m2 undersøkt. Bosetningssporene fordelte seg grovt på 7 konsentrasjoner, alle tolket som gårder, med 70 – 300 meters avstand. Fire gårder fantes på Felt A og E, mens en gård fantes på hvert av feltene B, C og D. Det ble påvist til sammen 8553 arkeologiske spor (bl. a. 4315 stolpehull, 1149 kokegroper, 9 avfallslag, 9 brønner/vannhull, 35 dyrkingslag mm). Til sammen 3881 av disse ble undersøkt (bl. a. 1661 stolpehull, 708 kokegroper, 9 avfallslag, 9 brønner/vannhull, 29 dyrkingslag mm). 925 spor ble avskrevet. Det ble undersøkt minst 35 forhistoriske hus. 26 av husene var treskipete, av disse var minst 13 langhus. Videre ble det undersøkt tre enskipete hus, ett flerstolpehus, to grophus, og minst tre firestolpekonstruksjoner. Funnmaterialet stammer i all hovedsak fra avfallslag, avfallsgroper, hus, brønner og kokegroper datert til romertid og middelalder. Gjenstandsmaterialet omfatter keramikk, smykker og et bredt spekter av bruksgjenstander. Et svært rikt animalosteologisk materiale med bein av husdyr, fisk og noe vilt er analysert. Det er gjennomført en strandhevingsanalyse, en bred vegetasjonshistorisk analyse, samt analyser av makrofossiler, jordkjemi, mikromorfologiske prøver, lipidanalyser av keramikk og analyser av brenningsgrad av brent leire. Ca. 640 14C-prøver er datert. Eldste datering av menneskelig aktivitet er fra yngre bronsealder. Ti faser er definert ut fra at aktivitet har oppstått eller opphørt.